Toast smaker godt nesten uansett hva du har av råvarer. Toastjernet er ikke kresent på brødets beskaffenhet – gammelt eller nytt: Det sluker alt. Og du bygger din egen sandwich i en fei: Osteskiver, kjøttpålegg, tomat eller annet tilbehør – du tar det du har.
Det finnes dusinvis av toastjern i handelen; fra de helt enkle og svært billige til jernene med merkenavn og renommé. De fleste jernene gir seg ikke ut for å kunne annet enn å steke to brødskiver med snadder mellom, mens andre er paninigriller eller også bordgriller som skal kunne ta hånd om kjøtt og grønnsaker.
Vi har plukket med oss et tilfeldig utvalg av toastjern for å se om det faktisk er forskjell. Og for oss var det mest overraskende at det er vanskelig å få plass til det du vil steke: En toastloff kjøpt over disk har skiver på 12×12 cm, og allerede der har vi et problem: Noen av jernene har kort og godt ikke plass til to toastskiver selv om vi velger bort alt av tilbehør. Med litt snadder mellom skivene er det umulig å få plass på jernet. Utgangspunktet blir som regel en toast som ser altfor høy ut, og vi må «jobbe» toasten inn i jernet – presse sammen litt etter litt når toasten blir varm, før det til slutt blir mulig å lukke jernet. Vår test-toast er av det helt enkle slaget: To loffskiver som møtes i en skive gul ost – altså så lite plasskrevende som mulig.
Også: Enkelte produsenter synes å mene at en toast ikke skal være rektangulær, men snarere et fikst triangel. Det ser unektelig fint ut, men du oppdager fort at det er tuklete å 1) skjære til brødskivene i riktig mål for toastjernet, 2) legge godsakene i midten og 3) skjære skivene diagonalt i to. Da har vi mer sans for jernene som faktisk har plass til en normalt stor brødskive.
Av irritasjoner for øvrig: Med unntak av Wilfa mener alle produsenter at du har stikkontakt maks 70 cm unna der du vil steke. For oss er det naturlig å søke tilflukt under viften, men 70 cm holder ikke.
På plussiden: Stekeresultatet er tilfredsstillende på alle jernene, kanskje ørsmå nyanser, men det blir bare småpirk. De gjør jobben!
Vi har moret oss med bruksanvisninger og advarsler som følger med pakken: Produsentene er enige om at aldersgrense for å bruke toastjern er 8 år. De er også skjønt enige om at det er dumt å nedsenke jernene i vann..! Og for Krups-jernet gjelder ikke garantien hvis du bruker det i kjøkkenkroker for ansatte i butikker, kontorer og andre arbeidsplasser. Eller på gårder. Så vet du det.
Vi har testet 7 jern, og ender opp med Krups som vår favoritt. Men samtidig: skal du ha et jern på hytta med toastbehov omtrent annenhver måned – da kan du like gjerne nøye deg med en billigvariant. De er effektive, enkle og lette å sette bort.
LOGIK
920 watt
kr. 759,-
Ledning: 70 cm
Stekeflate: 25×20 cm
Her er storebror i testen, bokstavelig talt. Dette jernet er dyrest og det er størst men er heller ikke først og fremst et toastjern. Det er snarere en bordgrill med raus stekeflate. Det gjør det svært enkelt å få plass til toastene våre, og det er enkelt å lukke jernet. Med i pakken følger utbyttbare stekeplater til belgiske vafler. NB! Dette jernet krever plass i kjøkkenskapet når du skal sette det bort!
MELISSA
Paninimaker
1500 watt
kr. 299,-
Ledning: 78 cm
Stekeflate: 26×16 cm
Paninijernet fra Europris har sine styrker og også sine opplagte svakheter: Som toastjern opplever vi det som nesten umulig å få plass: Stekeflaten er stor nok, men det er rett og slett ikke plass til å få jernet sammen. Lukke- mekanismen er tuklete, og vi må virkelig ta i for å skvise toasten sammen. Det er ikke helt lett for jernet er såpass lett i vekt at det ikke står helt stødig når vi presser. Resultatet er flatt, men også flott stekt. Vi tipper det kan være vanskelig å få plass selv til en flat panini.
MATSUI
Sandwich Toaster
700 watt
kr. 169.-
Ledning: 78 cm
Stekeflate: 11×12 cm
Dette er det billigste jernet i testen uten at det er plagsomt tydelig. Svært anonymt også i den forstand at det ikke er merket med produsentnavn. Stekeflatens størrelse gjør det helt nødvendig å skjære til toasten, men jernet steker jevnt. Utførelse i plast, lett å sette bort – og jernet gjør jobben til en hyggelig pris om du ikke plages av å måtte skjære til toasten før du steker.
WILFA
Toasty
1000 watt
kr. 595,-
Ledning: 105 cm
Stekeflate: 10,5×12,5 cm
Også her er det litt irriterende med en stekeflate som ikke rommer veldig mye, vi må skjære til. Men stekeresultatet er bra selv om vi ikke helt lar oss rive med av omtalen på esken som lover «skjellformet toast». Jernet er en solid konstruksjon i plast som slutter tett hele veien rundt = lett å rengjøre.
KRUPS
Sandwich toaster
850 watt
kr. 419,-
Ledning: 79 cm
Stekeflate: 12×12 cm
Dette jernet skiller seg fra de øvrige ved utførelsen i sort, ru plast – det gir et solid inntrykk! Tett hele veien rundt og følgelig lite søl. Vi liker også at stekeplatene er dypere enn de øvrige jernene. Det betyr at selv om stekeflaten er 12x12cm er det faktisk mulig å få plass til en toast med fyll uten å tvinge jernet sammen. Enkelt å sette bort i kjøkkenskapet.
SENZ
Sandwich maker
700-800 watt
kr. 179,-
Ledning: 71 cm
Stekeflate: 11×13 cm
Billig, og helt greit jern som leverer en relativt jevnt og fint stekt toast
til 179 kroner. Mer skal man kanskje ikke forvente. Slik vi ser det: et av litt for mange jern som leverer «triangel-toast». Fortsatt irriterende å ha kjøpt en toastloff som på ingen som helst måte passer inn i stekeflaten: Frem med kniven og skjær til riktig størrelse.
Utførelse i plast, lett å sette bort.
POINT
3 in 1
700-800 watt
kr. 499,-
Ledning: 69 cm
Stekeflate: 11×12,5 cm
3 stekeplater til samme jern høres ut som et godt kjøp, men det skiller seg ikke vesentlig ut fra andre og billigere jern – annet enn altså at du får med tre stekeflater: belgisk vaffel, hel stekeplate + toastplate med triangelinndeling. Platene er lette å bytte, men om ekstra stekeplater forsvarer prisen må du nesten avgjøre selv.
En solid munnfull
En av utfordingene som møtte oss i test av 7 toastjern var hvor mye vi kunne klare å stappe inn i jernet. Toastloffen kjøpt for formålet måler ganske nøyaktig 12×12 cm, men så skal man jo bygge sin egen toast: Her skal det meste med – fra skinke og ost til litt tomat og grønt. Dermed blir blingsen tykk, såpass stor at det med noen jern er umulig å få plass. Det er vanskelig å vite hvor tøft man skal gå til verks for å tvinge jernet sammen, og for oss ble løsningen å skjære til toastene så de fikk plass. Neppe noe stort problem for folk flest; «man tager hva man haver».
Men så vet du i hvert fall at ikke alle jern klarer alt.
