Og siden eikeparkett er den definitive bestselgeren på det norske markedet tok vi like godt utfordringen på alvor: Med fire varianter av 1-stav eikeparkett fra Kährs og Parador hadde vi ambisjoner om å la de stakkars trestykkene gjennomleve et slags torturkammer.
Mange mener nok at nyttårsaften på hytta kan være blant de verste tilstelningene for gulvet. Hvis festdeltagerne tasser rundt i sokkelesten er det ingen fare, men med glade damer på høye hæler blir det verre. Vi synes kanskje det var litt i overkant å invitere et helt testlag på stiletthæler, så vi fant andre hjelpemidler.
Vi har antatt at de fleste «parkettulykkene» inntreffer når gjenstander faller på gulvet, og for å gjøre dette så nær virkeligheten som mulig har vi testet med en rekke gjenstander i fall fra kjøkkenbenkhøyde.
Først ut var en stålkule for å gjøre stas på svenske Johan August Brinell som er mannen bak skalaen hardhet i treverk. Brinell-testen går ut på at en kule med diameter på 10 mm trykkes inn i materialet med en kraft på 1000 N. Vår variant av Brinelltesten var en stålkule som ble sluppet ned fra 1 meter. Vi hadde vel håpet på et slags merke i plankene, men ble skuffet: Ingen merker!
Her måtte det skarpere lut til, og vi tenkte at det er ikke helt usannsynlig at du kan komme til å glippe en skiftenøkkel ned på gulvet. Som tenkt så gjort. Skiftenøkkel i fritt fall mot parkett resulterte i – absolutt ingenting. Gulvene er like fine.
Nå var vi nesten litt irriterte. Vi hadde jo håpet på et merke som kunne ta seg fint ut på et bilde, men sto altså foreløpig uten noe varig inntrykk, bokstavelig talt.
Hammer neste! Vi passet på å slippe hammeren litt skjevt ned på parketten, slik at den falt med hodet først. Det var bedring å spore, men ikke nok: Vi kunne ane en liten bulk i treverket, men ikke verre enn at ingen ville ha sett det på et helt gulv.
Dermed var det klart for å bli riktig slem: Øks og ugressfjerneren. Det er kanskje litt vanskelig å tenke seg situasjonen hvor en øks tilfeldigvis faller ned på stuegulvet fra kjøkkenbenkhøyde, men likevel…
Og endelig klarte vi å ødelegge parketten!
Ugressredskapet er definitivt noe du ikke bør miste på gulvet. I hvert fall ikke i fritt fall og ikke loddrett rett ned. De spisse taggene kunne like gjerne vært en kniv og det lager altså merker.
Det samme med øksen, ikke veldig overraskende. Men litt pussig at ugressjernet laget styggere merker enn øksen!
Konklusjonen må altså være at parketten takler stumpe gjenstander svært godt; ingen synlige merker nesten uansett hva vi slipper ned. Spisse og skarpe ting bør få bli på benken eller bordet.
Og siden våre fire testobjekter nå hadde vært gjennom ganske tøffe runder med juling, var det vel på tide med en liten påskjønnelse: Vi sølte godt med rødvin på hver av bitene og lot det stå natten over for å se om det lot seg fjerne. Vi «sølte» kl. 16.00 en ettermiddag, og forsøkte å vaske bort flekkene 20 timer senere. Og overraskende nok: Det var grei skuring – helt uten å måtte skure. På den ene parkettbiten måtte vi riktignok gnikke litt, men rødvinen forsvant helt uten vaskemidler.
Dette er en test helt uten terningkast, men det måtte ha blitt en 6’er for «vaskbarhet».
Voks-fiks
Det er mange måter å fikse skader i parketten på. Det beste er å bytte bord, men det er ikke alltid det er ønskelig og det er dessuten tidkrevende og noe du absolutt lar proffene gjøre.
Når gulv slipes ned bruker man en tresparkel som finnes i mange varianter og fargenyanser. Den beste er en 2-komponent løsning for de største skadene. Denne tåler trykk i likhet med parketten.
Ved mindre skader er det smeltevoks som er tingen. Voks-stikkene kommer i mange farger og kan blandes om ønskelig for å lage for eksempel kunstige ådringer. På bildet over er reparasjonen utført med voks. Den finner du i jern- og trevareforretninger. Du kan lese mer om ett av produktene her: www.heinrichkoenig.de
