Tekst: Lars-Ludvig Røed
For det ER mye som kan forvirre en stakkars hobbysnekker (les: hytteeier) på skrue-fronten. Det vet enhver som har forsøkt å finne en riktig skrue til riktig hull. Passe lang, passe tykk, passende til materialet den skal sitte i, det er så man – nettopp! kan få en skrue løs underveis. Og finner man rett skrue, så er sjansen stor for at sporet på skruehodet ikke matcher den skrutrekkeren man står med i hånden der og da. Det var da som pokker!
Det var enklere før. Det fantes mange skruer også den gang, men det var bare EN skrutrekker. Litt forskjellige størrelser, riktignok, men alle skrutrekkerne var klin like: Ett spor, eller kanskje rettere; én egg.
Forvirring
Så kom forvirringen inn i verden. Stjerneskrutrekkeren veltet inn over oss og erobret skanse etter skanse. Langsomt, og ofte på den bitre måten, lærte vi at vi måtte ha to systemer tilgjengelige – både hjemme og på hytta og gjerne også i bilen. Og vi trengte jo som sagt ulike størrelser, og slikt blir det fort mange skrutrekkere av. I vår verktøykasse finnes det MANGE varianter.
Så kom slange nr. 2 og 3 inn i vår verden. Vi hadde ikke engang lært at stjerneskrutrekkeren het kryssbits eller Phillips da Pozidrive ankom. Som altså ligner på system Phillips, men som har ekstra hakk innerst ved «roten». For å gi mer kraft og stabilitet, det skjønner man jo. Men heldigvis for oss amatører ble ikke Pozidrive noen landeplage, så vi har stort sett klart oss uten det systemet.
Stjernen
Men nå går det ikke lenger å flyte på gamle bragder og systemer. Torx’en er kommet, omtrent på linje med internett, altså for å bli. Den sekskantede stjernen er ifølge fagfolk ganske så overlegen når det gjelder det viktigste, altså å skru. Det handler om fysikk, om fysiske lover. Om å fordele kraften effektivt, om å få dratt skruen skikkelig til uten at verktøyet slipper taket. Teknisk sett dreier det seg om vinkler. Mer spesifikt vinkelen mellom skruen og verktøyet, eller rettere sagt kraften, vi benytter. Torx-designet medfører at vinkelen er kloss opptil 90 grader, noe som er vanskelig å få til med de andre systemene, da trenger man i så fall litt flaks. Dermed gir torx’en muligheter for å bruke mer kraft uten at skruehodet blir ødelagt. Og den tar innersvingen på «fetteren», dvs. en åpen sekskant, det såkalte H-systemet (h for hexagon som betyr seks), fordi torx er formet som en sekskantet stjerne.
Innarbeidet
Systemet ble utviklet i 1967, så det har tatt noen år å få det hele på plass. Det hjelper som kjent ikke med en god idé uten at noen andre, og helst veldig mange andre, også synes det er en god idé og legger ting til rette for å spre den videre. Men i dag må torx definitivt kalles en vinner.
Så hvis du spør litt i en velassortert skruebutikk og ber om en anbefaling, vil ekspeditøren med stor sannsynlighet anbefale en torx-løsning, særlig hvis det er treskruer som behøves. På gipsplater og spon kan Phillips stadig bite godt fra seg. Og han vil fortelle deg at alle proffene i dag bruker drill der de altså skrur på ulike bits. Skrutrekkeren er for amatører – men dem er det som kjent mange av!
Kombisett
Løsningen for en hytteeier er selvsagt å ha både torx og Phillips tilgjengelig i skuffen eller verktøykassen. Og du kommer neppe unna steinalder-skrutrekkeren heller, altså den eneggede, det finnes alltid en eldgammel og sannsynligvis helrusten skrue i nærheten som skal løsnes.
En kjekk vri er derfor å anskaffe et kombisett som inneholder alle de nevnte systemene. For å dekke alle skruestørrelser vil jo et kombisett bli ganske digert, men for de fleste av oss er ikke dette nødvendig, det holder med en liten/middels utgave. Torx finnes i nærmere 30 størrelser (fra T1 til T100), men de aller fleste skruer er utformet som T20 og T25. Hvis man har torx-verktøy i spennet fra T10 til T30/T40, er man godt dekket.
Og mens du roter i verktøykassen for å finne rett skrutrekker, kan du jo reflektere et par sekunder over hvilken fantastisk oppfinnelse skruen er. Så liten, så vanlig, så selvsagt – og så utrolig nyttig og viktig.
