+8 
Det startet egentlig med Tors mange jobb-reiser som sportsfotograf nedover i Mellom-Europa. Spektakulære SPA-avdelinger med panoramautsikt over alpene gjorde inntrykk. Hva var grunnen til at vi ikke hadde det samme i den norske fjellheimen? Sjenanse? Naturen var jo minst like flott!
– Noe av det aller første vi bestemte oss for, var å ha glassvegg fra badstuen og ut, forteller Tor. – Å sitte der etter en lang skitur, med en kald øl og vidda i front – det anbefales for å si det sånn. Og når folk spør om vi ikke har innsyn, svarer jeg: Det kan godt hende. Men ærlig talt, who cares? Dessuten, sotet glass inn til selve badstuen, frostet til baderomsdelen og plisségardiner som enkelt kan flyttes både oppover og nedover, gjør det lett å skjule det man måtte ønske. Uansett veier det mer enn opp at du får Guds frie natur helt innpå kroppen. Dessuten blir jo badet til et kjemperom!
Ro og uforstyrret natur
Beliggende helt øverst på feltet, med en og annen hytte-nabo en skigard unna, men ellers naken vidde så langt øye rekker, valfarter jo heller ikke akkurat folk forbi. For familien Hals Richardsen var det uansett aldri aktuelt å slå seg ned i et folksomt og støyende alpinområde.
– Vi har hatt alpinbarn, og stått nok i travle bakker til å velge bort det. Vi ønsket ikke den type støy. Vi ville være nær naturen, kunne ta på oss skiene rett utenfor og gå i hvite, uforstyrrede løyper nærmest uten ende. Og det kan vi nå. Du kan strengt tatt gå til Bergen, kjøpe deg en skillingsbolle og snu og gå tilbake igjen. Nesten uten å ta av deg skiene.
Vindusplass til alle
Men tilbake til vinduene. Eller vindusplassene. For en god vindusplass blir det jo først når det er noe interessant å hvile øynene på utenfor. Inkludert stort og smått, er det faktisk så mange som 50. Og glem alt du måtte ha lært om like vinduer pent plassert i passe avstand. På hytta til familien Hals Richardsen er det vinduer i alle størrelser og fasonger. Liggende, stående, kvadratiske, rektangulære og trekantede. Plassert vekselvis i soner og parvis som små glugger. Uten at det blir rotete. Snarere tvert i mot. Er det noe som preger hytta, også hva gjelder fargevalg og innredning ellers, er det ro, rene linjer og oversikt. Ikke ulikt vidda utenfor.
Ulike vindusstørrelser skaper rytme
– Min intensjon var å åpne opp mot landskapet og integrere bygget i terrenget, forklarer arkitekt Leif Andreassen. – Ved å veksle i vindusstørrelser, horisontale mot vertikale, små flater mot store, samt et og annet kvadratisk brudd, ønsket jeg å skape en interessant og harmonisk rytme i vegglivet. Smale, langsgående linjer trekker bygget ut og gir større bakkekontakt, stående trekker opp og gir en akse. Begge deler må til for å skape formlikhet, understreker han.
En avstikker innom tradisjonelt og smårutet
Resultatet er i alle fall at Tor og Tone, og de tre barna Arthur, Mille og Vilhelm, kan ligge i hver sin seng og få vidda servert widescreen rett fra hodeputa, eller, hvis de ønsker det, sitte varmt og godt i badstuen og følge vidda i helfigur der ute uansett vær. På kjøpet har de fått en funksjonell hytte med et moderne, lunt og stilrent uttrykk. Men som de fleste andre hyttebyggere, fikk ikke familien Hals Richardsen full pott og «vindusplass til alle» på første forsøk. De måtte en liten avstikker innom «tradisjonelt og smårutet» før de nådde helt fram til målet.
Tegningene klaget inn
– Grunnfasongen og selve planløsningen på de første tegningene vi sendte inn, var omtrent identiske med hytta i sin nåværende form. Da de, til tross for at vi hadde holdt oss godt innenfor reguleringsbestemmelsene, likevel ble klaget inn, bestemte vi oss for å gjøre noe med selve uttrykket. Vi kontaktet en ny arkitekt, Leif Andreassen, som hadde tegnet hytta til Tones foreldre utenfor Tromsø. Det første han gjorde, var å skrelle bort takutstikkene. Så forsvant de smårutete vinduene og alt annet som ikke hadde en klar funksjon. Tilbake sto en helt annerledes og atskillig mer spenstig løsning, tross at de utvendige målene var nøyaktig de samme.
Ny arkitekt, nytt uttrykk
– Slik jeg så det, hadde Tor og Tone fått tegnet en praktisk, men kanskje litt kjedelig hytte, sier arkitekt Andreassen. – Jeg bestemte meg for flere grep. Først ryddet jeg opp i formuttrykket, og laget en tydeligere tomteprofil med klar retningsakse. Deretter valgte jeg å bryte opp den store takflaten for å gi en illusjon av gammel seterbebyggelse. Mindre takoverflater gir bedre tilhørighet til omgivelsene og flere enheter ruver mindre i terrenget. Ved å velge en kombinasjon av torv og glasstak, små loftsbygg inspirert av gamle kobbhus, og ytterpanel i forskjellige tykkelser, skapes videre dynamikk og variasjon. Grep som er med på å gi bygget karakter og gjør det, ikke bare til et godt sted å bo, men også et behagelig sted å hvile øynene.
Arthurs akebakke & Mammas multemyr
Men all den flotte vindusplassen til tross, og selv om hytta faktisk ble enda bedre enn de først hadde sett for seg, den aktive familien fra Sandvika utenfor Oslo, oppholder seg aller helst utendørs. Uansett vær, årstid eller føreforhold. Vel er vidda flott sett innenfra, men aller best er den selvfølgelig der ute, live. Og familien har virkelig gjort den til sin. Like i nærheten finner du både Arthurs akebakke, Milles mountain og Mammas multemyr. Alle stedene selvfølgelig for lengst avmerket på familiens private kartvegg i gangen. Det er bare å ta for seg. Være seg med ski på beina, svevende i en kite eller på vei over fjellet for å kjøpe skillingsboller.
Enda godt at hytta gjør seg like godt utenfra som innenfra.
