+8 
Tekst og foto: Arve Henriksen
Selv ønsket arkitekten seg aller helst et nytt soverom, med peis, og hvor han i liggende stilling kunne la øynene hvile på opplandske fjell gjennom store vinduer. For kona var nytt kjøkken det viktigste.
Sette prikken
– Dette er kanskje ingen superspennende hytte, så da fikk jeg ideen om å sette selve prikken over i-en. Derfor tegnet jeg denne utedoen, men jeg turte ikke fortelle det til Trine-Lise, sier ektemannen.
Da hadde nemlig kona allerede sagt nei til å kle hytta i ubehandlet kledning, som skulle grånes med årenes løp.
– Jeg turte derfor ikke nevne utedoen, i tilfelle hun skulle si nei. Så da tegnet jeg den, byggemeldte den og fikk den bygget før hun kom opp hit, humrer han.
Selv benevner Halvorsen uteavtredet ubeskjemmet som Norges flotteste utedo. Og det er kona enig i.
– Jeg visste jo at doen skulle ligge der, fordi den også lå der tidligere, men da satt vi med ryggen motsatt vei. Ikke var det vinduer der heller. Men jeg synes den faktisk ble veldig fin, sier hun.
Da arkitekten satte seg ved tegnebordet for fire år siden, hadde han en klar idé, naturen skulle inviteres inn. Så også på utedoen. I tillegg til et lite tradisjonelt vindu høyt på veggen, tegnet han inn en prismeformet glassflate fra gulv til tak. Sett utenfra stikker vinduet som en spydspiss ut fra hytteveggen.
Ville åpne opp
– Det er bare naboen nedenfor som kan se oss, men det takler han. Derimot har vi en fantastisk utsikt fra doen, sier han.
De store vindusflatene gjør faktisk sitt til at utedoen holder en lun temperatur, i alle fall de gangene solen står rett på.
– Tidligere var det mer tradisjon for å stenge naturen ute. Ved at vi har åpnet opp hytta med store vindusflater har vi sluppet naturen inn. Dette har alltid vært en hyggelig hytte, men vinduene tok ikke vare på utsikten, sier arkitekten.
Både i stue og soverom ble derfor tradisjonelle smårutete hyttevinduer erstattet med trelags glass fra tak til gulv.
– Nå er vi ute i naturen selv om vi er inne, sier kona Trine-Lise.
Familien ønsket også å beholde hyttas sjel. Ikke har den innlagt vann, og solcellepaneler på veggen gir det mest nødvendigste med strøm.
– Det gjenkjennbare er viktig, både i tid og funksjon. Du skal se at hytta er en hytte, selv om vi har gjort noen grep, blant annet med vinduene, sier arkitekten.
Valg av rekkverk rundt hytta og annekset i bakkant kan virke underlig, men nei da.
Whisky i Gledeshuset
– Annekset, som jeg pleier å kalle gledeshuset, som består av badstu, dusj og et soverom, er bygget i liggende tømmer. Derfor ønsket jeg å ta opp elementene derfra i rekkverket, sier han. På terrassen utenfor gledeshuset pleier Halvorsen og sønnen på 18 å avslutte dagen med en whisky og en sigar når anledningen byr seg.
Takshingel er byttet ut med lerketak, mest fordi hytta ikke var dimensjonert for torv.
– Alle gamle hytter blir etterhvert også litt skakke, vår inkludert. Vi var derfor nødt til å jekke den opp, sier han.
Alt av utvendig og innvendig panel er skiftet ut, og furugulv er lagt oppå gammel parkett.
|
→ Arkitektkontoret Konrad Halvorsen AS |
Snekkeren, polske Krzysztof Kolbusz fra Nordpol i Moss, får uhemmet med ros.
– Mye av mitt daglige virke går med på å tegne nye påbygg på gamle hytter, men man trenger absolutt ikke bygge på selv om man ønsker å friske opp hytta. Du kommer langt bare med å sette inn store vindusflater og kanskje etterisolere. Dette koster heller ikke all verden, sier Halvorsen.
Han råder alle som tenker i de baner om å ta et idémøte med en arkitekt.
Lag en skisse. – En arkitekt gjennomgår potensielle behov og muligheter, før det lages en idéskisse. Så blir det litt opp til kunden hvor langt man ønsker å gå. Det trenger ikke koste skjorta for å gjøre en gammel hytte litt mer moderne. Alternativet er å bygge helt nytt, men det blir ikke noe billigere, sier han.
Selv tilbringer ekteparet rundt 30 netter på 90 kvadratmeter store fritidsparadiset i året, unntaket er sommeren. Da erstattes fjell og Norges fineste utedo med vakuumdo og seilbåt.
