+15 
Tekst: Pål Berg Foto: Vidar Askland
Titran: Forklaringen er like god som enkel: Lars Meland og Vigdis Hartmann har med tilsynelatende små grep forvandlet et vanlig bolighus til et flott feriested på et av Norges mest værharde steder. Løsningene og forandringene er nennsomt utført og selv om arkitekturen ikke på noen måte er prangende utvendig, blir du slått av de mange praktiske løsningene innvendig; løsninger som også har ivaretatt byggets opprinnelige identitet på snedig vis.
– Vi forelsket oss hodestups i Titran! Da huset kom for salg, var det ikke huset i seg selv, men selve stedet som tok oss. Med storheten, den barske naturen, og Norskehavet som nærmeste nabo, sier Lars og Vigdis.
De to kjøpte huset fra 1930 i 2008. Og selv om det var kjærlighet ved første blikk til naturen var det lite som skulle tilsi at dette kunne bli et feriested for en barnefamilie.
Titran ligger ytterst på spissen av Frøya, og utenfor herjer Norskehavet. Når det blåser sørvest og vestavær, merkes det. I byggeperioden tok vinden tak i en 7m3 stor container som ble blåst av gårde! Den måtte bringes tilbake med traktor. Og det hører med til de gode historiene at familiens katt ble tatt av ørn – tilsynelatende fortapt – før den dukket opp igjen omtåket og i litt tilsjasket forfatning noen dager senere.
Huset var et typisk «eternitthus» slik man finner dem langs store deler av kysten; et firkantet og enkelt kassehus i en og en halv etasje, og selvfølgelig uten vinduer mot vest der vinden er hardest, men utsikten er som finest.
Da lokalbefolkningen forsto at familien ville sette inn vinduer mot vest, var reaksjonen «Vinduer!?! Mot vest!?!. Dere er gærne!»
Men fire år etter at ombyggingen var ferdig står huset der fortsatt. Vinduene også.
– Snekkeren mente at vi nok måtte regne med å male utvendig annethvert år, men etter fire år ser det like bra ut, forteller Lars.
– For oss var ikke det viktigste å skape et krypinn med individuelt særpreg, men å bygge videre på det huset som sto der, i tråd med den øvrige bebyggelsen på stedet – ujålete, upretensiøst og uten nostalgi, forteller Lars.
|
LUFT-TETTING Det er ikke bare på værharde steder lefttetting er viktig. Tyvek ble utviklet av Dupont på 50-tallet, og er vanntett, vindtett men likevel pustende. Vindsperren har flere funksjoner, både i byggetiden og etter at bygningen er tatt i bruk. Før utvendige kledninger er montert, skal vindsperren bidra til å lukke bygget og beskytte isolasjonen og rommene innenfor mot regn og vind. Enkelte vindsperrer av platemateriale har også tilstrekkelig mekanisk styrke til å gi bygningen vindavstiving. Når bygningen er ferdig og tatt i bruk, skal vindsperren beskytte veggene mot eventuelt regnvann som kommer gjennom kledningen, og hindre varmetap på grunn av luftlekkasjer. Vindsperrer må ha evne til å slippe fukt ut av konstruksjonen og bør derfor ha minst mulig dampmotstand. |
For selv om huset var slitent nok, var det byggeteknisk i noenlunde grei stand. Det hadde jo faktisk klart seg godt siden 1930, så noe måtte det jo være..! De vurderte definitivt å rive for så å bygge opp igjen. Det ville kanskje blitt billigere. Men bygningen var solid, det fantes ikke råte og huset var tross alt original vare.
Følger terrenget. Huset fikk beholde sin opprinnelige form, men er blitt litt større med et tilbygg som føyer seg naturlig inn i topografi og natur. Påbygget er lagt en avsats ned noe som også gir interiørløsningen særpreg. Terrenget er bygget opp andre steder for å ta bort litt av inntrykket en høy og naken grunnmur ga.
Det opprinnelige inngangspartiet ble revet, og ny inngang med ytterdør med glass ble lagt på nordsiden. I 2. etasje ble det lagt til et karnapputbygg som gir ståplass og lysåpning i soverommet.
– Huset var slett ikke i så dårlig stand som man kunne fryktet, men den første tiden var det jo både rått, kaldt og guffent. Det var nok noen dager vi var litt usikre på om vi hadde gjort noe smart. Vi bestemte oss uansett for at tak og ytterkledning skulle legges på nytt, sier Lars.
Og med nytt tak og ny ytterkledning fulgte også det viktigste av alt ved kysten: komplett ny vindtetting; Tyvek lagt samvittighetsfullt med gode omlegg og klemlekter. Nye og flere vinduer i samme stil som de gamle, men med hvitlakkerte aluminiumsbeslag for å redusere vedlikeholdet. Det fører det magiske og skiftende lyset utenfra og inn. Nytt funksjonelt kjøkken og to nye baderom ble det også plass til tross begrenset areal.
Og når de nå selv har fått plass til mye på få kvadratmeter har de disse grunnleggende rådene til deg som går i tanker om påbygg og ombygg:
1) Hvor mange bruker hytta?
2) Hva tilsier økonomien?
3) Hvilke behov og ønsker må tas hensyn til?
Fantastiske muligheter.
Eldre bygg er gjerne bevaringsverdige selv om de egentlig ikke alltid er sjarmerende. Men hos Lars og Vigdis går gammelt og nytt hånd i hånd.
|
Frøya Kommune i Sør-Trøndelag som ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden og nord for øya og kommunen Hitra. Landskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Kommunen består av tilsammen rundt 5 400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret. |
Inne er det gamle tømmeret synlig der det har vært mulig. På gulvene er det valgt oljet eik. På vegger og i himlinger er det valgt enkle løsninger med malt gips i himlinger og på vegger. Materialbruk forøvrig er gjort ut fra logistikkhensyn, det vil si hva som er tilgjengelig langt ut i havgapet, og som samtidig tåler røffe forhold.
Lars og Vigdis falt pladask for den pittoreske utsikten over til det gamle fiskeværet med Sletringen fyr i bakgrunnen, og ikke minst åpenheten og den høye himmelen.
– På fine dager byr stedet på fantastiske muligheter for sjømat og fiske og – tro det eller ei – badeliv! Kulper her og der blir til oppvarmede saltvannsbasseng, forteller Vigdis. På varme dager kommer temperaturen opp i noen og tyve grader.
Fra tomten kan de følge solen hele veien rundt, fra den står opp i nordøst og til den går ned i havet i nordvest sent på kvelden. På sommeren går solen ned 23.00 for så å stå opp igjen et par timer senere.
Terrasse rundt
Terrassen ligger rundt huset på flere sider, og fra den kan de følge solen som går opp og ned og båtene som går inn og ut. Eller følge med på rypekullene (!) og grågåsflokkene som beiter på eiendommen. Sentralt på terrassen er det en utepeis utformet som en kjøkkenøy med vask, grill og utepeis. Peisen og utekjøkkenet skal innvies denne våren. Og det er vel få som når utendørsaktivitetene er unnagjort utendørs, på samme vis kan si «vel blåst»! På den store tomten på hele 5 mål har de også laget fotball-løkke. Vi tør ikke engang tenke på hvor «Flo-pasningene» kommer til å ta veien.
