Sammen med sin mann Richard har Kari Reinhoff forvandlet det som opprinnelig var et enkelt og litt slitent stølshus om til et sjarmerende feriested. Selv om stedet hverken har innlagt strøm eller vann, så har de både dusjfasiliteter og TV.
– Ja, vi er både strøm- og vannløse, men vi er jo ikke rådløse. Løsningen er perfekt for oss. Vi ønsket oss et upretensiøst fristed med lave skuldre og høy raggsokkfaktor, forklarer Kari, som stortrives med at hyttelivet på stølen gir henne helt andre impulser enn det hun har hjemme i Asker.
Den strøm- og vannløse hytta ligger fritt og fint til på Krøsstølen i Hemsedal. Stedet var opprinnelig en såkalt heimstøl som hovedsakelig ble brukt om høsten når buskapen ble hentet ned fra sommerbeite i fjellet før de skulle i hus for vinteren. Stølshuset ble trolig bygget på siste halvdel av 1800-tallet, men etter at stølsdriften opphørte på midten av 1960-tallet, har stedet kun vært brukt i fritidssammenheng.
Det gamle, tømrede stølshuset, som i dag er hovedhytta, var opprinnelig på ca. 48 kvm og inneholdt peisestue, kjøkken og soverom samt en entré i et lite tilbygg. I tillegg til hovedhytta består eiendommen av et anneks og en bod. Boden, som er på ca. 14 kvm, rommer en redskap-/vedskjul og separat utedo. Annekset, som er en ca. 15 kvm stor tømmerkasse, brukes hovedsakelig av parets eldste sønn og hans samboer.
Lang fartstid
Selv om Kari og Richards eierskap til stedet er av nyere dato, så har familien allikevel en relativt lang fartstid på den sjarmerende heimstølen. Paret har nemlig i flere år leid stedet på åremål og kjenner derfor godt til både bygningene og området.
– Vi trivdes for så vidt godt med åremålsleie og gjorde faktisk en del utbedringer i samsvar med eier mens vi var leietagere, men da vi i 2020 fikk anledning til kjøpe stedet, var vi aldri i tvil, forteller Richard.
De visste godt hva de gikk til.
– Vi hadde jo hadde «prøvebodd» i flere år og var blitt veldig glad i stedet, men vi visste også godt til det som var av svakheter og skjevheter, sier han.
Som eiere og ikke leiere så var det ikke så mye de ønsket å forandre på. De ønsket å bevare stedets autentiske sjarm, men de ville gjerne ha en større og mer praktisk gang og et lite bad.
– Den gamle entreen var et enkelt, ca. 3 kvm stort tilbygg til den opprinnelige tømmerkassen, og både størrelsen og forfatningen var mildt sagt gått ut på dato, forteller Kari.
Sto av gammel vane
– Det sto nok bare av gammel vane og måtte uansett utbedres, sier hun.
Løsningen på problemet var derfor både åpenbar og enkel. Det gamle tilbygget ble revet og erstatte med et som var ca. 15 kvm større. – Dermed fikk vi ikke bare en mer funksjonell entré og et bad slik vi ønsket oss, men også et ekstra soverom, sier de fornøyd.
Paret ønsket også å forbedre kjøkkenfasilitetene. De ville bl.a. ha fast tilførsel av gass til kjøleskap og komfyr. De ønsket også og «hente inn» den flotte utsikten som befant seg bak gavlveggen mot vest.
– Den gamle kjøkkenet var koselig, men rommet var mørkt og innredningen upraktisk, sier kjøkkensjefen, som nå nyter både utsikt, økt lysinnslipp og bedrede kjøkkenfasiliteter.
De har gjort mesteparten av utbedringsarbeidet selv med god hjelp fra sin voksne sønn. Oppføringen av tilbygget ble imidlertid satt bort i sin helhet.
– Vi liker å holde på med «utviklingsarbeid», men man må jo se sin begrensning, sier de. Paret innrømmet at de er overrasket over hvor stor funksjonsfordel man kan få med relativt enkle grep og en arealøkning på snaue 15 kvm.
– Når man bare tenker igjennom hvilke funksjoner man faktisk trenger og plasserer dem slik at det blir god flyt mellom funksjonene, så er det mulig å få et velfungerende hytteliv på få kvadrat uten innlagt strøm og vann, bedyrer de.
