+11 
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Stille for stormen
Når Hyttemagasinet ankommer Tennfjord hyttefelt i Trøndelag, ikke langt fra Nordlandsgrensen, byr værgudene på solgangsbris og badetemperatur. Men den slags vær er ingen selvfølge så langt ute ved kysten hvor nordavinden ofte er sjef.
– Det er mye vær her, nordavinden står ofte rett på. Enkelte dager blåser det så mye at det ikke er mulig å finne ly noe sted, sier Odd Helge Gåsbakk (47) fra Grong.
Siden hytta ved Naustbukta i Nærøysund kommune sto ferdig i 2014 har ekteparet brukt mye tid på å lage seg lune uteplasser i le av vinden.
– Hytta ligger nordvendt, derfor er den luneste plassen på sørsiden. Likevel sitter vi mye på nordsiden, her har vi også den desidert beste utsikten. Men nordavinden kan være ganske tøff der, forteller paret.
Derfor har de laget ikke mindre enn seks ulike steder rundt hytta hvor de kan søke ly for vær og vind avhengig av hvilken retning vinden kommer fra.
– Vi har blant annet laget en dør i svalgangen for å stoppe gjennomtrekk. Ellers flytter vi oss med solen og har satt opp permanente eller uttrekkbare levegger der det er nødvendig, enten for skjerming av vind eller innsyn, sier Odd Helge.
Blir det ekstra ille kan de nå også søke under tak, uten å fysisk lukke seg inn i hovedhytta. I sommer sto nemlig en ny hagestue ferdig.
– Odd Helge er en nevenyttig kar, men det er ikke så ofte det er han som kommer med ideene til ting vi kan gjøre. Da han under en biltur tidligere i år plutselig sa at han hadde en idé, måtte jeg stoppe bilen for å få med meg dette nesten historiske øyeblikket, sier kona, Trine Gartland Gåsbakk (44).
Ble pushet
Ideen var å bygge det som tidligere var et uthus om til en utestue. Som sagt, så gjort. Nå kan de nyte utsikten rett ut mot Hurtigruteleia, Torghatten og De Syv Søstre under tak, samtidig som de likevel har følelsen av å sitte ute.
– For oss var det egentlig naturlig å tenke sjø da vi begynte å planlegge hyttekjøp. Vi hadde allerede tilgang på fritidsboliger på fjellet gjennom familien, forteller Gartland Gåsbakk.
I 2012 døde bror til Odd Helge. Han får mye av æren for at paret bestemte seg for å gå i gang med hyttebygging.
– Dette var helt på slutten mens han levde. Egentlig tenkte vi at vi ikke hadde råd, men han pushet oss veldig. Han var opptatt av at ingen vet noe om hva fremtiden bringer, han mente derfor det ikke var noe å vente på. Så det er mye takket være Tommy at vi har denne hytta, forteller Odd Helge.
Etter mange kilometer i bil på jakt etter hyttetomt, fra Åsenfjorden i sør til Bindal i nord, kom de til Naustbukta og Tennfjord hyttefelt. Etter litt flaks og mange tilfeldigheter endte de til slutt opp med det som i deres øyne var selve kremtomten med majestetisk utsikt mot Helgelandskysten.
– Opprinnelig hadde vi tenkt å bestille en Saltdalshytte, men vi har en god venn som jobber i et byggfirma. Han nektet å komme på besøk hvis han måtte bo i en slik ferdighytte. Resultatet ble at han tegnet hytta for oss, med innspill fra oss underveis, forteller Trine.
Alt innvendig ble gjort på egen hånd etter at snekkerne hadde satt opp råbygget.
– Kompisen vår tegnet og forklarte på gule lapper, og jeg tok med lappene utover og gjorde som han hadde fortalt, sier Odd Helge.
– Og slik holdt vi nå på, humrer kona.
Underveis fikk de også god og snekkerkyndig hjelp fra nære venner og familie.
– Det var en gjeng pensjonister som hjalp oss, de holdt nå på her ute på ukedagene mens vi var på jobb. Det var en god følelse å komme hit hver fredag og se alt som hadde skjedd siden forrige gang, sier paret.
Da hytta sto ferdig ble alle hedret med en tredagers sammenkomst med blant annet krabber hentet fra sjøen rett nedenfor hytta, og koldtbord.
Soveplasser viktigst
Hytta er på 86 m², pluss anneks på 10 og utestue på åtte. Totalt har de 13 sengeplasser fordelt på fem soverom.
– Vi var veldig bevisst på at vi ikke trengte store soverom. Derimot ville vi ha mange soveplasser. Soverommet vårt er så lite at vi nesten må gå sidelengs når vi skal legge oss, men det går helt greit. Derimot har vi store rause rom i resten av hytta, sier Trine.
Mange som har bygget hytte på egen hånd sier ofte «aldri mer». Der er ikke ekteparet Gåsbakk.
– Vi kunne godt ha startet opp igjen vi, vi trivdes med det vi drev med, forteller Odd Helge.
– Jeg har en tenkejobb, for meg var det nesten rekreasjon å komme hit ut og jobbe med hytta, sier Trine.
Dette var deres første store byggeprosjekt. Til andre førstegangsbyggere har paret et innstendig råd;
– Vi passet hele tiden på å kose oss. Selv om vi drev på til langt på kveld hver kveld, så tok vi oss tid til å slappe av. Det er veldig viktig, sier Trine.
Hun bruker dagen de drev med isolasjon som et godt eksempel.
– Etter en hel dag med isolasjonsarbeid gikk vi ut i det som da bare var et tomt uthus på kvelden. Der sto vi med hodelykter, stekte elgbiff på en hybelkomfyr og drakk rødvin. En annen gang satt vi på gulvet borti et hjørne og spiste rakfisk, humrer Trine.
Slike små øyeblikk av nytelse gjorde at de aldri gikk lei.
Samtidig er paret ganske forskjellig, uten at det førte til konflikter underveis.
– Jeg er en typisk babler, mens Odd Helge absolutt ikke er noen babler. Det høres kanskje flott ut, men det er sant, vi var aldri uenig. Og det tror jeg skyldes at vi passet på å ha det fint innimellom all jobbingen også, sier hun.
Lytt til råd
De turte også å lytte til råd.
– Jeg synes folk som drømmer om å bygge hytte bare må begynne, men det kan lønne seg å ha noen å søke hjelp hos. Det er alltid lurt å ha noen som kan komme innom for å kontrollsjekke. Det viktigste er å være realistisk til egne ferdigheter, sier hun.
Og ikke alt trenger heller å bli hundre prosent riktig. Derimot kan en liten feil ende opp med å bli en genial løsning.
– Vi satte opp deleveggene selv. På rommet til yngstedatteren skulle vi ha plass til en 1.20 seng, slik at vi kunne kjøpe en ferdig rammemadrass. I stedet endte vi opp med en bredde på 1.19. Da måtte sengen plassbygges, sier hun.
Ettersom soverommet kun var 4 m², åpnet den ene manglende centimeteren opp for at de kunne plassbygges sengen i høyden. Dermed kunne de utnytte plassen under sengen til lagerplass.
– Vi hadde kjøpt en veldig smal såkalt sambatrapp opp til hemsen. Her fulgte det med et gelender. Hadde vi satt opp dette gelenderet hadde denne trappen blitt enda smalere, sier hun.
I stedet valgte de å bygge om gelenderet til en trappestige opp til sengen til datteren.
– Vi klarer oss godt uten dette gelenderet opp til hemsen. Nå plasserer vi de i risikosonen nede i førsteetasjen, så slipper de å klatre opp trappen uten gelender, sier Trine.
