I tolv år har Geir Arne Mathiesen sittet bak spakene i et av de karakter-istiske gule helikoptrene til Norsk Luft-ambulanse. Årlig utfører luftambulansen over 8000 oppdrag fra sine 13 baser rundt i landet. Svært mange av disse skjer i hytteområder, både ved sjø og i fjell.
– Vi har nok merket en økning i antall oppdrag til hyttedestinasjoner. Det skyldes både at det er blitt flere hytter, samt at mange utvider helgene, sier Mathiesen.
Intet redningsoppdrag er likt for pilotene i Norsk Luftambulanse, ei heller når hyttefolk er pasientene. Men én ting skiller seg ut. Det kan til tider være vanskelig å finne frem i hyttefelt.
– Det bygges mange nye hyttefelt og flere av disse har ennå ikke fått hverken veiadresse eller nummer på hyttene sine. Når da noen ringer fra mobil så er det vanskelig å vite hvor de nøyaktig befinner seg, sier Mathiesen.
To viktige råd
Han har flere ganger opplevd å måtte fly frem og tilbake for å lete etter den aktuelle hytta hvor pasienten er. Han har derfor et klart råd til hyttefolket.
• Bruk Hjelp 113-appen når du ringer, da vil redningshelikopteret vite nøyaktig hvor du befinner deg.
• Lag din egen nødplakat, og heng den opp på en sentral plass på hytta. Denne er utstyrt både med telefonnummer og hyttas GPS-koordinater. Nødplakaten laster du ned på luftambulansens nettsider.
– Dette er ekstremt viktig. Mange leier også ut hyttene sine. Tenk deg hvis det kommer en vennegjeng på en hytte de har leid, kanskje kommer de opp ganske sent etter at det er blitt mørkt. Så skjer det plutselig noe, hvor de trenger medisinsk hjelp. Da aner de kanskje ikke hvor de egentlig befinner seg, utover at de er i Valdres et sted, sier han.
For luftambulansen kan det være langt verre å finne frem i hyttefelt enn i bynære områder.
– Selv om ei hytte beskrives som spesiell, så er alle hytter helt like sett fra luften. Det er umulig å ta ut en hytte basert på farge og et torvtak, sier piloten.
Mathiesen har enda et råd til de som ringer etter hjelp, og ikke minst de i området som IKKE trenger hjelp.
– Det er til stor hjelp for oss hvis noen går ut og gir seg til kjenne når vi kommer. Samtidig er det mange som synes det er stas at det kommer et helikopter rett over hodene på dem. Mange hopper og vinker til oss, det ser vi helst at de ikke gjør, det bidrar til å skape forvirring, sier han.
Været avgjør alt
I dag holder Mathiesen til ved luftambulansens base i Lørenskog og flyr oppdrag over store deler av Innlandet og Viken. Samtidig er det hans oppgave som pilot hele tiden å avgjøre om det er trygt nok å ta av.
– I dag har vi værkameraer over hele landet. Derfor blir det hele tiden fagspesifikke vurderinger som må tas. Det ligger en stor medisinsk gevinst i å rykke ut med helikopter. Hvis værforholdene ikke tillater at vi kan ta av, så er det hele tiden en vurdering om det er en annen base som da er et bedre alternativ, sier han.
Like viktig som å finne frem til riktig adressat når en nødmelding kommer, er det å finne en god nok landingsplass. Mathiesen oppfordrer derfor alle velforeninger i hyttefelt til å legge til rette for en landingsplass for luftambulansen. Blir den i tillegg brøytet, er det flott.
– I alle fall er det viktig at grunneiere legger til rette for en landingsplass i nye hyttefelt allerede fra starten av. Hvis man opparbeider og jevner ut en plass på 25 x 25 meter, så klarer vi å lande der. Hvis de i tillegg sår i litt gressfrø, slik at man unngår en stor støvsky når vi lander, så er mye gjort, sier han.
Andre løse gjenstander i nærheten av en slik landingsplass, som blant annet søppeldunker eller trampoliner må også sikres.
– I tillegg er det viktig at en slik landingsplass ikke brukes som parkeringsplass, da blir i alle fall disse bilene sandblåst når vi lander, sier piloten.
Tilbyr lynkurs i førstehjelp
Norsk Luftambulanse tilbyr gratis nettbasert kurs i førstehjelp. På nettsiden akutt-ABC blir du stilt overfor fem ulike ulykkesscenarier for hvordan du skal opptre hvis du er førstemann på ulykkesstedet.
– Det finnes ikke noe eksakt tall på hvor mange nordmenn som kan førstehjelp, men mitt generelle inntrykk er at vi er ganske flinke på hjerte- og lungeredning. Mange har vært eksponert for dette, blant annet gjennom kjøreopplæringen. Likevel trenger vi å få ting repetert, det handler om å gjøre ting i riktig rekkefølge, sier Stephen Sollid, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Han mener den innsatsen som legges ned før helsepersonell kommer til skadestedet, er av svært stor betydning, spesielt på hytter.
– Ettersom både ambulanse og luftambulanse bruker tid på å komme frem, så er det helt essensielt at du tar grep. Sekundene går fort og det kan stå om liv, sier han.
I dag er regelen at HLR gjøres fortløpende med forholdet 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger. Dersom du er uvillig til eller av andre grunner ikke mestrer innblåsinger, skal du bare gjøre brystkompresjoner.
– Det verste du kan gjøre er å påføre pasienten ribbensbrudd, men det er ikke dramatisk. Ser man ikke tegn til liv skal man starte hjerte- og lungeredning. Er pasienten i live vil pasienten uansett våkne fort når du begynner, sier han.
Snøen er en «fiende»
Det er ikke noe entydig bilde av hva som er det typiske sykdomsbildet når det gjelder hyttefolk.
– Det handler ofte om småskader og brudd når folk beveger seg ute i skog og mark. Så har vi en del eksempler på hjerteinfarkt når folk kommer på hytta vinterstid og skal til å måke snø av taket, sier han.
Det er et avansert apparat som står parat til å hjelpe når det er behov for akutt hjelp. Når du ringer 113 vil du først komme til en sentral. Her får du snakke med en sykepleier. Denne personen holder hele tiden kontakten med innringer og gir en medisinsk veiledning. Samtidig er det en annen sykepleier som også lytter til samtalen. Denne personen varsler tilgjengelige ressurser. Det kan være lokal ambulanse og lokalt brannvesen. Ofte vil det lokale brannvesenet være de første som ankommer pasienten. Hvis det er mistanke om en alvorlig hendelse blir luftambulansen rekvirert.
Likevel er innsatsen som gjøres umiddelbart av avgjørende betydning. Sjeflegen har følgende råd til hyttefolket.
– Det viktigste er alltid å ha en telefon som er oppladet. Hvis det er dårlig dekning, sørg alltid for å vite hvor du har best mulig dekning hvis du er på en avsidesliggende hytte. I tillegg er det lurt å ha noe førstehjelpsutstyr, sier han.
Bandasjer til å behandle og rense alt fra små kuttskader til brannskader er viktig. Det samme er medisiner som Paracet eller Ibux.
– Tenk også hva du har med deg når du skal ut på tur, ikke minst at du alltid kler deg etter forholdene. Du skal ikke veldig langt unna hytta før du er ganske sårbar hvis du eksempelvis faller og brekker ankelen. Da blir du fort kald. Det samme hvis du skulle ramle i en bekk og bli våt. Da er det viktig at du har med klær som kan holde deg varm, sier han.
Slik hjelper du helikopteret med å finne deg:
- Oppgi adresse, stedsnavn eller kartreferanse hvis du har det. Helst med geografiske koordinater fra GPS hvis tilgjengelig.Gi en best mulig beskrivelse av området (f.eks.: hvor på en vei i forhold til et veikryss, forhold til kjente landemerker som fjell, turisthytter, vann, er du over eller under tregrensen, stier i området).
- Opplys om du vurderer at helikopter kan lande i nærheten.
- Om mulig, bli tilgjengelig på telefonen.
- Når du hører eller ser helikopteret:
- Vink med noe som synes godt (et laken, en jakke, noe med sterk farge). Ha på lett synlige fargesterke klær, og gjerne hørselsvern og briller.
- I mørket kan du sette på nødblink på bilen, blinke med utelys, tenne bål, bruke blitz på fotografiapparat, lyse med skjermen på mobiltelefonen, bruke en lighter.
- Prøv å identifisere et område som egner seg for landing før helikopteret kommer.
