+5 
Tekst og foto: Arve Henriksen
Ikke et vondt ord om de som kjøper nøkkelferdige hytter, som det tar knappe 14 uker å få gjort ferdig, men i den kategorien finner du ikke ekteparet Anne Bjørg (41) og Frank Svestad (49).
Snaue fem kilometer unna grensen til Børgefjell nasjonalpark, i villmarkskommunen Røyrvik, er ekteparet i gang på femte året med å bygge drømmehytta.
– Jeg skal innrømme at prosjektet har utfordret tålmodigheten litt, men angret har vi ikke gjort, sier Anne Bjørg Svestad.
Kulturarbeid. Det er i grunnen hennes «skyld» alt sammen. Etter videregående valgte trondheimskvinnen en kulturhistorisk utdannelse med fokus på bygningshistorie. Først to år med kulturarbeid ved høyskolen i Bø, så fortsatte ferden til Rauland hvor hun studerte folkekunst med tre som materiale, og deretter restaureringskunnskap. Til slutt ble det etnologi ved Universitetet i Oslo. I fjor høst avsluttet hun en master i kulturminneforvaltning, og ble samme høst ansatt som rådgiver innen kulturminnevern i Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Da hadde hun allerede en fortid som avdelingsleder for kultur og samisk språk i Røyrvik kommune. Og med en slik CV på samvittigheten måtte kona nesten få det som hun ville da hytteplanene ble født.
Gjenbrukstanke
– Utgangspunktet har hele tiden vært gjenbrukstanken, både i forhold til et miljøperspektiv og materialkvalitet. Før i tiden var folk mer nøye med å plukke ut godt virke. Ved å bruke tettvokst virke i bygningene, så får du noe som står lenge og som ikke råtner opp. Derfor ønsket vi oss ei gammel tømmerkasse, sier Anne Bjørg Evensen Svestad.
Det hele startet da firebarnsfaren arvet ei tomt med fyrstelig utsikt over det idylliske fjellvannet Vallervatnet, et område hvor også bjørn, jerv, ulv, rein og gaupe trives godt. Etter noen års tenkeprosess startet jakten på tømmerkassen.
Målet var at det ferdige resultatet skulle bli et felles samlingspunkt for familien på seks.
Svensk annonse
Høsten 2008 satte de inn en annonse i svenske Østersundsposten. Dermed raste det inn med henvendelser om ledige tømmerbygg. Like nord for tettstedet Bredbyn i Krokom kommune fant de det de lette etter, en to etasjes tømmerkasse på 90 kvadratmeter til 23 000 norske kroner.
– Bygget var fra 1884 og hadde fungert som en stall. Til tross for at deler av bygget ble brukt til oppbevaring av høy, var det laftet så tett at det var mulig å bruke som bolig. Samtidig var det veldig lite råte, nettopp fordi det var brukt saktevoksende gran, forteller Anne Bjørg.
Etter fire dagers merking og demontering, ble bygget fraktet over norskegrensen til sitt nye hjem. Tegningene som ble godkjent i kommunen viste at to etasjer skulle bli til halvannen. Stue og kjøkken på 60 kvadratmeter i den laveste delen, og soverom, bad og fire soverom i toetasjesdelen på 40 kvadratmeter i hver etasje. I tillegg kommer det et inngangsparti på 10 kvadratmeter.
God nattesøvn
Men det har tatt tid. Etter fem år mangler hytta fortsatt gulv, tak, og vinduer, uten at det har tatt nattesøvnen fra ekteparet.
– Jeg skal vel innrømme at jeg helt i starten så for meg ei ferdighytte bygd i reisverk. Men Anne Bjørg fikk meg til å tro at dette faktisk var mulig å gjøre. Etter hvert har jeg blitt veldig glad i prosjektet, jeg ante ikke at det skulle gi meg så mye. Selv om det har tatt tid, sier Frank Svestad, til daglig elektriker i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.
Så får det være at lokale røster nærmest har hoderistet på seg whiplash over dette tilsynelatende håpløse prosjektet. Helt til de hører den kulturhistoriske begrunnelsen for tidsbruken.
– Det er mange som har kommentert dette, og sikkert enda flere har sagt ting vi ikke har fått høre. Helt i starten kom en god venn av meg og sa, kjære Frank, har du tenkt nøye igjennom dette. Det går an å gjøre dette mer lettvint, vet du, humrer ektemannen.
Selv om han i høyeste grad er snekkerkyndig, hadde han likevel kun det ene lokalkurset i lafting som bakgrunn da de gikk i gang.
– På det kurset laget vi vel kanskje fire-fem knuter hver. Så jeg var langt fra noen utlært lafter, men Anne Bjørg kunne teorien og hadde også litt lafteerfaring. Så veien ble til litt underveis. I tillegg har vi fått en del hjelp fra andre fagkyndige, sier ektemannen.
På steinmur
Opprinnelig sto låven på en gråsteinmur. Ekteparet valgte likevel å støpe en ringmur under bakkenivå, for så å la tømmerhytta hvile på steinmuren over bakken.
På grunn av råte måtte deler av sylstokkene og flere av veggstokkene byttes ut. Da handlet det ikke om å svinge innom nærmeste byggvarebutikk. Hver stokk som måtte skiftes ble derfor nøye gjenskapt slik originalen var. Her la de vekt på tilsvarende materialkvalitet og dimensjon. Redskapene var sag, øks og bile.
– I fjelltraktene rundt Røyrvik vokser granen veldig sakte, vi har derfor vært bevisst på å bruke materialer herfra. Ved at vi etterspør lokalt virke kan dette kanskje også stimulere til en nisjeproduksjon i området, sier hun.
Valgte kirkedør. Etter en ny runde med avisannonsering i svensk presse fikk de tilslag på innvendige dører fra 1880-tallet. Vinduene fikk de fra Levanger.
– Vi jaktet lenge på vinduer. Etter hvert fikk vi tips om en gård utenfor Levanger som hadde vinduer fra 1802. De var uten råte, men eieren ville likevel skifte dem ut og hadde planer om å kaste dem, sier Anne Bjørg.
Ytterdøren stammer fra den gamle kirken i Røyrvik. Inne i hyttas kjøkken skal det også mures opp en tradisjonell bakerovn.
– Dette er jo ikke et verneverdig bygg, så vi bestemmer jo selv hvordan vi vil ha det. Innvendig blir det nok sikkert en blanding av både litt nytt og gammelt. Jeg har sikkert planlagt den innvendige løsningen minst hundre ganger, sier hun muntert.
Syv års mål
Mellom tømmerstokkene har de brukt lindebast, som beveger seg i takt med treverket, og sørger for tilstrekkelig lufting slik at det ikke dannes råte mellom stokkene. Rundt vinduene ønsker de å bruke mose.
– Målet er å få lagt ferdig taket og gulvet neste sommer. Så kan vi begynne å sette inn vinduer. Da kan vi jo bo der mens vi jobber videre. Går det som vi håper kan vi feire julen her om to år. Det skal være overkommelig, sier fruen.
Da har det gått syv år siden de startet opp.
– Ja, det har tatt tid. Kombinasjonen små barn, jobb og studier har gjort at prosjektet har tatt mye lengre tid enn vi hadde regnet med. I tillegg er det forferdelig mye snø her oppe, som gjør at vi ikke får gjort så mye mellom oktober og ut i juni. Det er også litt av grunnen til at vi har valgt en type blikkplater til tak. Både fordi det var en god tradisjon for dette på svensk side og at det var slikt tak på bygget vi kjøpte, men også fordi at snøen skal rase av uten at vi trenger å måke, sier hun.
Åtte meter takåser, spesialplukket av saktevoksende lokal gran gjør at hytta skal tåle de store snømassene i området vinterstid. Innlagt vann blir det ikke, men strøm blir det. Og det fra eget kraftverk.
– Nå satser vi på solceller, men Frank har en drøm om å lage et lite kraftverk i bekken som renner forbi hytta, slik at ungene kan få lys derfra på rommene sine om sommeren. Til nå har familien hatt beskjedne tre mil fra hjemmet i Røyrvik sentrum til hyttetomten. Nå flytter de til Inderøy, 23 mil unna. Som om det vil hjelpe på fremdriftsplanen.
– Fordelen er at vi i alle fall kommer til å være veldige effektive når vi er der oppe. Så vi blir ferdige, sier Anne Bjørg Svestad.
