Det var et temmelig forfallent sted som møtte Berit Norum og Knut Arne Olsen da de for 16 år siden dro på visning på et -gammelt småbruk på Statland utenfor Namsos.
– Jeg hadde en idyllisk drøm om å få kjøpt et gammelt hus helt i sjøkanten. Vi hadde derfor vært på utkikk i flere år. Da dette kom for salg, dro vi sporenstreks på visning, forteller Berit.
De var imidlertid ikke alene om å vise interesse for stedet. Selv om Krokvika hadde sett sine bedre dager siden det ble adskilt fra naboeiendommen i 1917, er beliggenheten sjelden vare. Eiendommen ligger helt for seg selv i en liten vik, og med fyrstelig utsikt mot den lakserike Namsenfjorden.
– Det som var av bygninger var i dårlig stand. Både naustet og uthuset var i ferd med å ramle ned. Hovedhuset var litt bedre, men hadde dette fått stå noen år til uten vedlikehold, hadde nok det endt på samme måte. Her var det derfor mye å ta tak i. I tillegg var tomten delvis nedgrodd, forteller Knut Arne.
Taksten var på 870 000, til slutt endte bud-runden på 1,3 millioner kroner.
– Det var ganske kostbart den gangen, men skulle vi ha det, måtte vi bare henge oss på. Men vi så for oss hvordan dette kunne bli til slutt. Krokvika minner meg på mange måter om min mormors gamle hus, sier Berit.
Heldigvis er den pensjonerte politimannen Knut Arne av det nevenyttige slaget. Ekteparet har i tillegg bygget enebolig både på Inderøy og på Eidsvoll. Et stort rehabiliteringsprosjekt var derfor ikke noe som virket uoverkommelig på noen av dem.
Mange ville ha revet
– Jeg vil nok tro at mange hadde valgt å rive alt sammen, blant annet var det en taklekkasje på loftet, pluss at noen av bunnsvillene var råtne. Men der var ikke vi. Vi bestemte oss tidlig for at vi ønsket å beholde Krokvika slik det var, og sette det tilbake slik det en gang var, sier Knut Arne.
De neste fire årene ble en eneste lang arbeidsleir, skal vi tro paret selv. Hver en helg og ferie gikk med til rehabiliteringen. Alle i familien bidro.
– Knut Arne har den egenskapen at han ikke gir seg, han går på med krum hals og får til ting. Han ser alltid muligheter der vi andre ser utfordringer, skryter kona.
Det første de gikk i gang med, var å rive opp gulvåsene på ca. en tredjedel av huset. Der måtte det legges nytt gulv. Resten av gulvet ble beholdt og pusset opp. Deler av bunnsvillen måtte også skiftes.
Nytt tak fulgte deretter. Et annet problem de la merke til allerede på visningen, var at huset var utstyrt med en såkalt hengepipe.
– Pipen var ikke støpt helt ned til kjelleren. Den startet først i andre etasje. Fra stuen gikk det et rør gjennom taket opp til andre etasje, til en murt pipe. Denne fortsatte opp gjennom taket. På visningen var det fyr i ovnen, og da kunne jeg se -flammene gjennom røret i andre etasje. Det var ordentlig -skummelt, sier Knut Arne.
Pipen i andre etasje var støpt med naturstein. Tyngden hadde derfor gitt taket mellom etasjene en real svai.
– Jeg valgte derfor å fjerne hele pipa og lage en ny som gikk fra stuen. I tillegg fikk vi kjøpt en gammel ovn som passet bedre enn den moderne som sto der tidligere, sier Knut Arne.
Renoverte vinduene selv
Tidligere eiere hadde kledd veggene med plater, og under der igjen skjulte det seg faspanel som var tapetsert. Etterhvert som de rev seg gjennom gammel moro, kom de til slutt inn til det originale smale panelet. Dette ville de ha frem i dagen.
Vinduene måtte også renoveres.
– De var også i ganske dårlig forfatning, så noe treverk måtte skiftes ut. Vi tok dem derfor med oss hjem og reparerte dem med linoljekitt. Vi ønsket å beholde den autentiske stilen, sier han.
Alternativet ville ha vært å kjøpt helt ny vinduer, men det ville blitt en raritet.
– I alle fall så lenge vi ønsket å få frem det originale uttrykket på huset. Vi måtte ha gjort hele restaureringen annerledes hvis vi skulle ha satt inn nye, moderne vinduer, sier Knut Arne.
Utvending har de beholdt original-panelet. Nedre del av ytterpanelet var råttent på den ene siden av huset. I stedet for å skifte ut alt, valgte han i stedet å gå løs med sirkelsagen.
– Jeg kappet av nederste del av panelbordet, så la jeg inn en profilert list langsgående, og så nytt panel på undersiden. Synes ikke det ble så aller verst, smiler han.
Terrassen på baksiden er bygget opp med materialene fra den gamle terrassen til Knut Arnes bror på Stjørdal.
– Vi snudde bare bordene. Vi kunne selvsagt kjøpt helt nytt, men da ville terrassen blitt for fin i forhold til huset, sier han.
Fra fjøs til anneks
Hvor mange timer og kroner de har brukt på å sette i stand huset, har de ikke turt å regne på, men noe har det blitt. På eiendommen sto det også et bygg som hadde fungert som fjøs, og et naust. Det gamle fjøset er i dag gjort om til et anneks.
– Sjøen var i ferd med å dra med seg naustet, det sto på halv tolv da vi overtok. Det ble derfor en stor jobb med å jekke alt på plass igjen. I tillegg måtte vi gjøre fast naustet i fjellet, hvis ikke hadde høststormen reist av gårde med det, sier han.
Videre er det lagt ned en formidabel innsats med å fjerne vegetasjon.
– Det var veldig gjengrodd her da vi kom, bringebærkrattet gikk helt ned til sjøen. Det har derfor vært mye arbeid med å få eiendommen åpen og luftig, sier han.
For Berit og Knut Arne har jobben med Krokvika vært utelukkende en positiv opplevelse.
– Jeg har alltid likt å holde på med slike ting. Jeg kunne aldri ha tenkt meg en nøkkelferdig hytte, sier han.
Når pensjonisten ikke er på land-stedet, jobber han som hjelpemann ved Steinkjer by- og bygdeservice.
Ettersom familien bruker Krokvika utelukkende som sommersted, har de valgt å ikke isolere huset.
– Selv om vi er ferdig med selve restaureringen, så er det alltid noe vedlikehold som må gjøres her. Det er et fuktig klima her ute, så det er alltid mye som må passes på, sier han.
I dag bruker de stedet i snitt annenhver helg fra mars til oktober. Hit kommer også barn og barnebarn. Her kan de boltre seg , samtidig som de kan bade eller skue etter nise og ørn som ofte er å se fra hytta.
– Jeg er jo delvis vokst opp med denne plassen, derfor trives vi veldig godt her ute. Ungene kan løpe fritt rundt og storkoser seg på sommeren. Så de vil gjerne hit, det er alltid stas å besøke mormor og morfar, sier datteren Eva Norum Olsen (36).
Byggeråd
ByggerådPrøv å behold mest mulig av særpreget på stedet gjennom å beholde, gjenbruke og restaurere i stedet for å kjøpe nytt.
Bruk gjerne brukte materialer, vinduer, dører osv. som passer fra andre steder hvis noe må byttes ut.
