Fra industri til hytteparadis

Veien fra industribyen Sauda innerst i fjordarmen svinger seg oppover og innover dalen, forbi det trange Allmannajuvet hvor tre bygg står og vagler på påler i landskapet. Flere biler på parkeringen vitner om godt besøk på anlegget som har blitt Saudas nye turistattraksjon. Men jeg skal videre opp-over i juvet. Etter noen kilometer, delvis på grusvei, folder dalen seg ut med Slettedalsvannet som en blinkende, blå juvel imot.

Her har Yvonne Michalsen og Jøran Guggedal funnet sitt friluftsparadis bare en halvtimes kjøretur fra hjemmet sitt i Sauda. Kaffe og hjemmebakt brød med nyrørt blåbærsyltetøy kommer raskt på bordet. Denne varme sensommerdagen skal nytes til fulle, snart skal familien på fire ut på tur i et terreng og område de har lagt sin elsk på.

Aldri tvil om hvor

– Bestemor har hatt hytte i Slettedalen i mange år. Så bygde mamma og stefaren min hytte like ved, like etter fulgte min bror opp med hytte i samme område. Så det var ingen tvil om hvor vi skulle havne. Slettedalen er kjent og kjær for oss gjennom mange år på besøk, alle andre steder var uaktuelle. På toppen av det hele kjøpte nylig svigerfar en hytte like i nærheten, ler Yvonne som nå har hele storfamilien rundt seg. Noe både voksne og barn setter stor pris på.

– Tomten med denne fine utsikten over vannet sikret vi oss i 2015, men meningen var at vi skulle vente noen år med å bygge. Det gikk ikke særlig bra, vi var så ivrige etter å komme i gang at jeg begynte å grave ut og klargjøre for byggingen, fortsetter Jøran.

Han hadde allerede ringt banken og forhørt seg om lån. Det kan godt hende den lokale banken oppfattet den telefonen som litt rar, for mens banker vanligvis mottar spørsmål om hvor mye det er mulig å låne, var spørsmålet heller det motsatte i dette tilfellet. Yvonne og Jøran hadde bestemt seg for å bruke minst mulig penger på hytteprosjektet og lurte på hvor lite de kunne klare seg med for å få satt opp ei hytte.

– Vi endte opp med å bruke godt under millionen, smiler han fornøyd.

Egeninnsats

En viktig faktor oppi dette har vært egeninnsatsen og et godt gjennomtenkt prosjekt. Hytta tegnet Yvonne og Jøran selv etter å ha smugtittet på en hytte på Bømlo som de likte godt. Viktige kriterier var blant annet et romslig inngangsparti som hadde plass nok til klær og utstyr til den aktive familien. En inntrukket terrasse til bruk på dager med dårlig vær var også et ønske. De endte opp med en hytte på cirka 75 kvm i bruksareal, med stue med åpen kjøkkenløsning, gang, 2 soverom og bad. Etterhvert skal det også komme på plass en hems med plass til overnattende gjester. Jøran har stått for det meste av byggearbeidet selv, fra graving, til støping og deretter all tømring. Gode hjelpere i familien og blant venner har bidratt til framdriften.

– Det gir en god følelse å ha bygget selv. Jeg tror faktisk at alle kan få dette til, men det betinger selvsagt en interesse og ikke minst må det være lystbetont. Jeg må innrømme at det var en periode i starten jeg lurte på hvordan dette skulle gå. Det regnet hver bidige dag og knotten var overalt. Men det gikk jo bra. Året etter stod den ferdig.

– Det var året alt skjedde, minnes Yvonne. Først giftet vi oss, og bare en uke etter bryllupet overnattet vi her for første gang. Den var fullstendig ribbet innvendig, men vi var bare så glade for hytta og for å ha kommet så langt, så vi kjørte gladelig til skole og jobb hver morgen i en uke. Heldigvis er ikke Sauda langt unna.

Hytta er et synlig bevis på at man kommer langt med stå-på-vilje og drømmen om det gode hytteliv. I dag er de endelig ved målet og familien gleder seg over den smakfullt innredede  hytta med stor nok plass om det skulle dukke opp noen gjester. At hytta ikke har innlagt vann og strøm er ingen ulempe, er de enige om. Et solcelleanlegg med den minste kraftpakken gir strøm så det rekker i massevis, og bekken som renner like ved går aldri tørr. Det lekre kjøkkenet med innredning fra Ikea kan minne om et hvilket som helst godt utstyrt kjøkken, men både komfyr og kjøleskap går på gass. Og under benken står kannen med vann som gir vann i springen.

Nytt og gammelt

– Ellers har vi en blanding av nytt og gammelt, noe er arvet fra kjære besteforeldre, andre ting har vi kjøpt i bruktbua. En sofa vi hadde til overs hjemme så vi raskt ville passe perfekt inn her. Den er utrolig god å synke ned i etter tur, forteller Yvonne.

See Also

Arven etter bestefar-landsfaderen

Hun har saktens også bidratt med sitt i hytteprosjektet. Når det kom til malejobben var det nemlig ingen tvil om hvem som skulle ta hånd om kosten.

– Jeg elsker å male og skifter ofte farge på vegger. Jøran ville helst at vi skulle ha panel i hele hytta, men jeg ønsket meg et par vegger som jeg kunne male om når det blir tid for forandring. Derfor er veggene på kjøkkenet og en vegg i stua kledd med gips og malt i blåfargen 5180 Oslo. Så lenge det varer, blunker hun.

Men akkurat i dette øyeblikk er det dagens tur som gjelder. Datteren Rikke og sønnen Alvin har snørt på seg fjellskoene og står og tripper. Fjellturer er toppen av lykke, gjerne med overnatting i det fri.

– Vår og sommer er best, for da kan jeg ligge i telt, sier 12-åringen Rikke som titt og ofte camper i telt med venninnene sine.

– Vet du, jeg kunne ha gjort dette igjen, ler Jøran, mens han henter fram tursekken. Byggeprosjektet har på ingen måte virket avskrekkende på industrimekanikeren som til vanlig jobber i Nordsjøen og i perioder har en del fri. – Men om jeg skulle ha gjort det igjen hadde jeg kanskje brukt litt lenger tid og ikke stresset så mye. Vi forsaket mye familietid i byggeperioden, så jeg er glad for at vi begge var enige om at sånn som dette blir det en periode.

Kveldssolen sender et varmt lys over fjell og lyng i Slettedalen. Snart ses bare fire rygger som trasker i vei. Opp mot nok en fjelltopp.