+19 Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
Fjellidyll i danske dronningtrakter
«Der var fjeld bag fjeld, det var hvidt, og det var storslået – jeg tabte mit hjerte med et stort plask! Det må ligge der oppe endnu. Og jeg er nødt til at komme til Norge omtrent hvert eneste år for at finde det igjen!».
Slik har Dronning Margrethe av Danmark beskrevet sin lidenskap for Skeikampen, hvor hun har tilbrakt mye tid. Her ble hun tidlig et naturlig innslag i fjellheimen siden første gang hun dukket opp på 1970-tallet.
– Nå er det lenge siden sist, men vi har møtt dronningen i skiløypa her oppe noen ganger, forteller Gudbrand Kjos.
I likhet med den danske dronningen har 41-åringen fra Fjellhamar et nært og årelangt forhold til fjellområdene rundt den 1124 høye Skeikampen i Gausdal kommune, fire mil nord for Lillehammer.
– Da foreldrene mine flyttet til Gausdal og overtok slektsgården i Svingvoll på begynnelsen av 1990-tallet, fulgte det med en seter oppe på Skeikampen. Siden den gang har vi tilbrakt mye tid på denne setra, sier han.
Nærheten til det kjente
Da familien for fem år siden begynte å tenke på å skaffe seg egen hytte, var det egentlig aldri noen tvil, det måtte bli Skeikampen. Både på grunn av snøforholdene, men også på grunn av familietilknytningen.
For tre år siden kunne familien på fire, med kona Jennifer Lundqvist Kjos (41) og barna Isak (8) og Isabell (11), flytte inn i sin 125 kvadratmeter store Jørahytte. Fra hyttevinduet kan familien se rett opp i alpinanlegget, mens skiløypa går i krabbeavstand fra hytteveggen.
– Faktisk kan vi også se setra herfra, sier Gudbrand.
Danskedronningens tilstedeværelse på Skeikampen har gitt destinasjonen mye ekstra oppmerksomhet opp gjennom årenes løp, også i internasjonale medier. En rekke danske medier har naturlig nok tatt turen til det snørike området for å skildre dronningens skieldorado. Det var nettopp på Skeikampen den nå 79 år gamle monarken, ifølge seg selv, lærte å gå på ski.
«Hvis skisportssteder kunne være “leverandør til kongelige danske hof”, så ville Skeikampen ved Lillehammer i Sydnorge kunne pynte seg med denne betegnelsen. Det er ikke noe å utsette på at kongehuset har tapt sitt hjerte til Skeikampen for over 50 år siden, og hvor de har stått på ski nesten like lenge. Skeikampen har litt for enhver smak, her er det langrenn i lange baner, det er sorte løyper for den dyktige alpinisten, og det er barnebakker for nybegynnere» skrev den danske avisen JydskeVestkysten etter å ha avlagt Skeikampen et besøk.
Storavisen Berlinske tidene er ikke stort snauere i sin beskrivelse.
«Man kan godt forstå at Skeikampen har så mange faste skigjester. Folk kommer igjen år etter år, også gjester i den celebre kategorien. Men her finnes ikke jet-set-livet. Det nærmeste vi kommer til natteliv er dans til et polsk orkester på hotellet. Derimot er det kongelige gjester med sans for natur, underfundighet og gemyttlighet», skriver avisen.
Valgte det lokale
Jennifer Lundqvist Kjos skjønner fascinasjonen. Hjemme i Nord Sverige handlet det mest om scooterkjøring. Etter at hun flyttet til Norge og gifte seg med Gudbrand handler det nå mest om ski.
– Vi er her så ofte vi kan, på vinterstid blir det annenhver helg. Da går det mye i ski, både langrenn og alpint. Vi har også feiret jul her oppe, det var virkelig flott, sier hun.
At det ble hytte fra Jøra falt seg i grunnen ganske naturlig, Jøra Bygg har eksistert i dagens form siden 1988, og er en videreføring av Gausdalshytta, som ble etablert tidlig på 1960-tallet.
– Vi hadde flere modeller vi kunne velge mellom. Etter at vi hadde vært på en visningshytte i nærheten, tok vi med oss noen brosjyrer og kom etter hvert frem til den modellen vi ønsket oss. Dessuten handlet det også litt om at vi ønsket å støtte en lokal utbygger, sier Jennifer.
Skuldrene senkes i det vi har fått fyr på peisen og ulltøyet er på.
Ekteparet falt ned på en modifisert utgave av Dovre-fjell, med fire soverom, to bad, badstu, to stuer og åpen kjøkken og spiseløsning.
– Vi ønsket i utgangspunktet en hytte på ett plan. Ved at vi fikk forlenget hytta i begge ender med to meter, fikk vi større spiseplass og ikke minst større gang. Det var viktig for oss, sier Jennifer.
I tillegg til god lagringsplass i gangen får de til og med plass til en miniatyrversjon av et bordtennisbord, som settes opp når familien ønsker en match.
– På hytta så skal alle ut og inn samtidig, med våte klær og mye utstyr. Jeg har derfor ikke angret på at vi fikk utvidet gangen. Ved at vi valgte å droppe torvtak hadde vi råd til denne utvidelsen, forteller hun.
Utvidelsen ga også en ekstra utebod og en innebod ekstra.
Det var gull verdt, man kan aldri få for mye lagringsplass, sier Jennifer.
Får lave skuldre
Paret roser Jørabygg for å ha vært åpen for de endringsforslagene de ønsket.
– Jeg synes vi har fått veldig mye inn på disse kvadratmeterne, sier Gudbrand.
Den nå tre år gamle hytta fremstår som lun og hjemmekoselig. For paret var det viktig å unngå en hytte over to etasjer, samtidig som det skulle være mulig å trekke seg litt tilbake ved behov, både for barn og voksne. Det sørger en egen TV-stue for.
Jeg pleide ofte å le litt av at folk skulle ha det så veldig flott på hyttene sine, nå sitter vi der selv.
Jeg pleide ofte å le litt av at folk skulle ha det så veldig flott på hyttene sine, nå sitter vi der selv. Det er nesten blitt litt omvendt, vi har det finere her enn vi har det hjemme i huset vi bor i på Fjellhamar, sier Jennifer med et smil.
Hun jobber til daglig som familieterapeut, han jobber med IT. Begge har muligheten til å bruke hytta som arbeidsplass ved behov.
– Vi bruker hytta mye mer enn vi hadde trodd, faktisk. Skuldrene senkes i det vi har fått fyr på peisen og ulltøyet er på. Det blir liksom litt lettere å puste når vi kommer opp hit. I tillegg gjøre helt andre ting her enn vi gjør hjemme, alt fra å spille brettspill, til å grille pølser og leke i snøen, sier tobarnsmoren.
