+20 Eventyrslott med eventyrlig utsikt
Tekst: Arve Henriksen Foto: Vidar Askland
Fra en overdådig terrasse på det de færreste kanskje vil kalle hytte, peker den fargerike sunnmøringen utover den majestetiske Storfjorden i Møre og Romsdal.
167 meter over den isbrefargede fjorden, drøyt 20 kilometer unna Trollstigen, har den tidligere eieren av Hotel Union Øye slått seg ned i det mange lokale ynder å kalle et jaktslott, så overdådig og sjelden at mange legger turen bortom bare for å teste fotoapparatet. Og det skyldes nødvendigvis ikke at hytta er bygget i Isolaft, mer på grunn av assosiasjonen til Asbjørnsen & Moe.
– Ja, kall det gjerne et jaktslott. Det er mange som har sagt det. Men det har aldri vært intensjonen, men jeg har latt meg inspirere av Frognerseteren. Det skal jeg gjerne innrømme. Jeg er en håpløs romantiker, sier Ratvik.
Hvor enn han beveger seg i den over 300 kvadratmeter store hytta har han en maje-stetisk utsikt mot norsk reiselivs fremste salgsartikkel, nemlig fjord, fjell og Vestland.
Rasutsatt
Fra hytta ser han rett bort på såret etter det store Tafjordraset. I 1934 raste et større fjellparti ut i Storfjorden, og 40 mennesker omkom av den massive flodbølgen som raset utøste. Nå snakker alle om fjellpartiet Åkneset ikke langt unna, og utgangspunktet for kinosuksessen Bølgen, filmen som allerede er utpekt som Norges Oscarkandidat. Den dagen fjellmassivet raser ut innerst i Storfjorden, for den dagen kommer, vil både Geiranger, Hellesylt og Tafjord bli rammet av en nærmere 80 meter høy flodbølge. Mange bygder langs fjorden vil bli knust av de store vannmassene. Per Ola Ratvik vil ha orkesterplass til begivenheten, uten fare for å bli våt på beina.
– Det er ikke noe jeg tenker så mye over, men jeg hadde ikke hatt noe imot å stå her hvis det skjer i min levetid. Selv om det vil være med en skrekkblandet fryd, det vil jo bli helt forferdelig, så vil det samtidig bli noe ingen andre har opplevd før. Men det er altså ikke derfor jeg bygget hytte akkurat her, understreker Ratvik.
Alle de små bygdene han ser fra terrassen vil bli knust av de store vannmassene.
– Jeg vil kunne følge bølgen svært lenge, den vil vandre frem og tilbake. Den vil være 80–90 meter på det høyeste, men vil avta etterhvert som den kommer innover disse fjordarmene. Men mange av disse bygdene langs fjorden vil bli radert bort, sier han.
Veien til målet
Tre år har gått siden den første dynamittsalven gikk av i Lingåsen. Nå er fritidsboligen så godt som ferdig, og Valldal har fått sitt Soria Moria-slott.
– Det er mange som lurer på hvorfor jeg har bygget så stort. For meg handler det egentlig om selve prosessen, det å skape ting. Det er veien til målet som fascinerer meg aller mest. Samtidig er det noe med at du ikke bygger noe slikt hvis du er nøktern og beskjeden. Men så må det sies at det ikke er stort annet jeg bruker penger på, jeg lever ikke et liv i sus og dus, med dyre biler og flotte viner, sier han.
Opprinnelig er Ålesunderen utdannet fysioterapeut. Etter en rideulykke for mange år siden måtte han ta en pause. Da kjøpte han like godt Hotel Union Øye i Norangsfjorden. Dermed trådte han inn i en verden han visste fint lite om. Etter 20 års drift, med mange oppturer og nedturer, solgte han seg ut i 2008, med god fortjeneste. Da var hotellet bygget opp til en suksess.
– Jeg fant ut av det var tid for å bla videre i livets katalog, og jeg flyttet til Berlin. Da trengte jeg et nytt prosjekt og begynte å tegne denne hytta. Den ble tegnet i lunsjpausene i Berlin. Jeg nøt et glass hvitvin, spiste lunsj og tegnet hytte, da blir det fort dyre hytter, vet du, sier han muntert.
Inspirasjonen har han hentet fra et levd liv, gjennom litteratur, filmer og egne opplevelser, ikke minst fra nærmiljøet i barndomsårene i Ålesund.
– Foruten å hente inspirasjon fra Frognerseteren og Hotell Union, så er det et gammelt hus i Ålesund, det såkalte Jervellhuset, som har stimulert fantasien min. Jeg har alltid hatt en drøm om en gang å bygge noe tilsvarende. Da jeg fikk muligheten så hadde jeg dette huset i bakhodet, sier Ratvik.
Jervellhuset i Ålesund tilhørte opprinnelig Ålesunds store trankonge, Trygve Jervell. Privatboligen hans var kjøpt på verdensutstillingen i Paris og ble satt opp i jugendbyen rundt 1900.
– Jeg har nok sjelden levd i komfortsonen, og har alltid gjort det jeg har hatt lyst til å gjøre. Det er ikke verre enn det, man må ikke være redd. Å skulle bygge en nøkkelferdig hytte er ikke meg, sier han.
Lokker inn naturen
Hytta helt ytterst på stupet i Lingåsen, som han beskrivende nok har kalt «Bloksberg», har seks soverom, tre bad, tre stuer, samt garasje bygget under hytta. På terrassen kommer det om kort tid et ni meter langt oppvarmet basseng, og i tillegg planlegges en leilighet over garasjen under hytta, også den med panoramautsikt.
– Jeg ville ha det høyt under taket, derfor er det åtte meter på det høyeste. Med denne utsikten ville jeg heller ikke ha små vinduer, det ville vært helt feil. Det handler om å slippe naturen inn. Du trenger ikke naturbilder på veggene når du har verdens vakreste naturbilde utenfor vinduet, sier han ubeskjemmet.
Ønsket om store vindusflater var også mye av grunnen til at han valgte å bygge i Isolaft. De største vinduene er over fire meter høye.
– Det vippet lenge mellom vanlig laft og Isolaft. Ettersom jeg ønsket meg store vindusflater, så ville det bli en utfordring med vanlig tømmer. Det ville vri seg og sige, med de konsekvensene det ville fått. Isolaft er dønn stabilt. Dessuten gjør valget av Isolaft det mulig å få skyvedører inn i veggene, samtidig som du får skjult alt av elektrisk anlegg inni stokkene, sier han.
At Isolaft også er et lokalprodusert byggesystem teller for sunnmøringen.
– Hvis du har overnattet i et tradisjonelt tømmerhus vet du at det er fryktelig lydt, du kan høre vedkommende i naborommet snu seg. Det geniale med Isolaft er at du også kan legge inn ekstra isolasjon i stokkene, og stokkene holder veldig på varmen, sier han.
Et besøk hos Per Ola Ratvik på Blokksberg er som en vandring inn i noen av Asbjørnsen og Moe sine eventyr. Nasjonalromantikken har satt sitt tydelige stempel, både i utforming og på inventar.
– Hvis du mener dette ligner på Frognerseteren, så tar jeg det som et kompliment. Rekkverket opp til annenetasje har jeg kopiert derfra. Jeg er veldig fascinert av nasjonalromantikken. Derfor var det viktig å gi hytta et norsk uttrykk. Den skulle samtidig ikke bli for lik Hotell Union, som tross alt er bygget i sveitserstil, sier Ratvik.
Det meste av inventaret er enten hentet fra tiden i Berlin, lokalprodusert på Sunnmøre eller kjøpt brukt på Finn.no.
Av kremmerslekt
– Jeg betrakter meg som en typisk sunnmøring. Det er mange kremmere i min familie i Ålesund, og jeg er oppfostret til å være nøktern og til å se mulighetene. Jeg betaler derfor aldri full pris på noe hvis jeg kan unngå det, sier han.
Hvor mye herligheten på Bloksberg har kostet han, ønsker han likevel ikke å si.
– Nei det får være en hemmelighet, men den som sier du ikke kan kjøpe lykke for penger vet ikke hva de snakker om. Jeg må til stadighet klype meg i armen når jeg våkner, jeg får nesten ikke vært her nok, sier han.
Gjennom døgnet kan lyset som pakker inn de massive fjellpartiene skifte fra gult, rødt og oransje til lilla og blått. Den nesten 679 meter dype Storfjorden har et fargespill som kan gjøre en kunstmaler grønn av misunnelse, mye takket være tilførselen av brevann.
– Den er på sitt vakreste når fjorden er turkis, sier Ratvik.
Fra sjøsiden ser hytta nærmest ut som en borg, takket være de store partiene med naturstein fra Nordmøre som danner rammen rundt eiendommen.
– Grunnen til at jeg bygde akkurat her er fordi jeg har mange venner som har hytte like i nærheten, nede langs fjorden. Jeg var derimot blant de første som fikk velge tomt her oppe, og da valgte jeg denne helt ytterst på pynten. Det til tross for at det betydde mye sprengning og grunnarbeider. Om ikke hytta står i tusen år, så vil i alle fall denne steinmuren gjøre det, sier han.
Hytta er derfor malt i en gråfarge for at den skal gå i ett med fjellmassivet. Innvending har han valgt duse og historiske jordfarger, mosegrønn, oker, terrakotta, brun og marrakesh.
FARGEKODER:
1623/3606-Y29R (Marrakesh).
2336/S5005-Y80R (New York).
Oker S2020Y10R.
Gustaviansk blå 4109/S3010-R80B.
Mørkebrun S5020-Y20R.
8302 Laubær/ Lagerträd ( mosegrønn) S3010-G70Y
Skaper harmoni
På veggen i hovedstuen, med sine åtte majestetiske meter fra gulv til tak, henger en utstoppet hjort, skutt av Petter Lingås, grunneieren som solgte han tomten. Middelalderkunsten på veggene skal ha æren for at mange assosierer bygget med det nevnte jaktslottet.
– Mitt motto er at jeg aldri skal ha mer enn to matchende farger og litt av en tredje i hvert rom, da blir det harmonisk. Jo flere farger du har i et rom, jo mer urolig blir det, det var noe jeg lærte av min familie. Jeg ønsket ikke å ha en kinabasar, sier han.
På kjøkkenet har han bevisst unngått overskap, det ville stjele den overdådige utsikten. Derfor henger kasseroller og panner i taket, glassene står på egne glasshyller i vinduet mot baksiden av hytta.
– Om jeg er blitt en snakkis på grunn av denne hytta? Nei, det vet jeg ikke, ikke at jeg bryr meg så mye om det heller, sier han.
|
|
