+6 
Tekst: Kristin Støle Kalgraff Foto: Lise Bjelland
Svein Bjartungs foreldre kjøpte hyttetomten på Uskakalven i 1959 og fikk satt opp hytte der i 1960. Kun få minutters båttur fra Stavanger sentrum og vel en halvtimes kjøretur med bil var adkomsten lett både da og nå. Tomten er på 3,5 mål, og hytta er 20 kvadratmeter større enn før, med ny form, nye materialer og ny historie. Totalt 86 kvadratmeter, inkludert bod.
En tid for alt
Ca. 150 meter i rett linje fra sjøen og kaiområdet på Uskakalven, ser hytteeierne flere av de andre byøyene utenfor Stavanger og Sandnes, samt deler av Strandalandet fra sin spiseplass. Hvert år, i ferier og på fridager dro familien hit, og etter hvert som Bjartung selv ble voksen, brukte han og familien gamlehytta så ofte som mulig etter behov og muligheter. Da foreldrene døde, overtok Svein og broren eiendommen, og satte i gang med ideen om hvordan en ny generasjon hytteeiere skulle feriere.
Sommeren 2009 var det behov for å skifte ut noe av kledningen, men i reisverket viste det seg at en hel del maur hadde bosatt seg. Da fikk brødrene Bjartung noe å tenke på.
Beslutningen om å rive og bygge en ny hytte som erstatning ble tatt nokså kjapt, forteller Svein. – Bygningsetaten i Sandnes kommune ga oss rammevilkårene, som er nokså strenge i LNF-områder. Så var det bare å gå i gang og tenke nytt.
Tilpasset vær og vind
Hytta består av to hyttekropper i nært kompaniskap. Plassert litt på skrå i forhold til hverandre, med et lite innglasset parti som knytter dem sammen. Med denne smarte løsningen fikk hytteeierne innfridd ønsket om antall sengeplasser, åpent kjøkken/stue- og oppholdsrom og utsikt i riktig retning. To terrasser som man kan forflytte seg mellom etter sol og vind. – Siden vi ønsket å ha åpen kjøkkenløsning, så den som lager mat, kan delta i samtalen, er vi glad for å ha satt opp en halvvegg ved siden av kjøleskap og komfyr, slik at dette er skjult for «salongen», sier Bjartung.
Inspirert til nye ideer
– I mange år har jeg hatt interesse av å lese i boligmagasiner og arkitekturbøker, og siden både min kone og jeg er formgivere var det ikke så unaturlig å begynne å skissere selv. Vi har nok sterke meninger om hvordan alt skal se ut, en evig krangel med andre formgivere var med andre ord ikke å trakte etter, forteller Bjartung.
Byggherrene mente dessuten at de kunne spare penger på å gjøre det slik. Materialvalg tok de derimot ikke hånd om selv. – Med byggmester og byggefirma i familien visste vi at vi ville få en god dialog med dem som skulle sette hytta opp og som skulle skaffe underleverandører, forklarer Bjartung.
– Hva var viktig for dere i utformingen av hytta?
– Vi startet med antall soverom fordi vi så på hytta som et samlingssted for oss, barna og barnebarna. Det betydde minst 10 sengeplasser. I neste omgang var det viktig å utnytte muligheten for å se ut til fjorden og naturen rundt oss. Mens soverommene har små vinduer høyt oppe på veggen, går stuevinduene fra tak til gulv på to av hjørnene. Dernest hadde vi lyst til å få vindskjermede uteplasser på begge sider, og dette ble løst ved å dele hytta i to enheter og vri dem i forhold til hverandre. Bygningsetatens begrensninger ga oss ikke mulighet til å bygge to hytter med uterom imellom, og vi ønsket ikke at innearealet skulle være mindre enn det som var lov å bygge. Derfor måtte de to hytteenhetene (en soveromsdel og en kjøkken-/oppholdsdel) plasseres helt inntil hverandre, kun adskilt med et kort mellombygg i glass. Dette gjør det mulig å sitte på begge verandaene/terrassene og se gjennom hytta på sjøen og naturen.
Kort vei gir hyppige turer
– Hytta er et utmerket sted å koble av, og den gir muligheten til arbeid i naturen, småturer på land og turer med båt på sjøen. Dessuten ligger den én time fra huset vi bor i (inkludert kjøring, parkering og ti minutters tur med rutebåt). Dermed kan vi reise dit på impuls hele året, og det gjør vi, så ofte vi kan!
