+4 
Merete Fadler forteller til Arve Henriksen:
«Morsomt, men også litt pinlig, i alle fall for meg som er litt over snittet opptatt av farger. Men da vi skulle male skoddene på hytta dro vi til en fargehandel hjemme på Stabekk i Bærum. Her fant jeg samme lyseblå farge som skoddene hadde vært malt i tidligere. Den var avbildet på flere bilder i katalogen. Vi kjøpte med oss malingen og dro til fjells. Vi hadde allerede bestilt oss en todelt Rørosdør, og ringte derfor til produsenten for å få malt døren i samme farge som skoddene.
Jeg var veldig ivrig etter å komme i gang, så vi begynte å male allerede samme kveld som vi kom opp. Jeg malte like godt alle med en gang. Vi syntes det ble ganske blått, men det var først dagen etter vi så resultatet. Det var absolutt ikke den fargen vi hadde bestilt. Skoddene hadde blitt skikkelig Hellas-blå, de ble veldig blå.
Vi var derfor ikke sene om å ringe dørprodusenten og rakk akkurat å få sagt ifra før de begynte å male døren. De hadde også reagert litt på at fargen var litt vel blå.
Nå lot det seg ikke gjøre å få kommet seg til en fargehandel mens vi var på fjellet. Vi måtte derfor la skoddene være som de var da vi reiste hjem. Det gikk også litt tid før vi kom oss oppover igjen. Og i mellomtiden hadde mange lagt merke til denne hytta med de veldig blå skoddene. Så det ble en ordentlig snakkis, kan du si. Nei, det var pinlig.
Det viste seg i ettertid at koden som sto oppført i fargekatalogen var feil.
Bortsett fra denne tabben har oppussingen av hytta vi kjøpte for snart fem år siden gått veldig greit.
Tidligere hadde vi leid hytter av arbeidsgiver, samtidig som vi har venner som har hytte med ski inn og ut i Hemsedal. Vi likte området veldig godt, men vi hadde hverken viljen eller råd til å kjøpe en hytte midt i skibakken.
Etter litt leting fant vi drømmehytta 25 minutters kjøring fra alpinbakken, på 1150 meter ved Slettevatn midt mellom Hemsedal og Lærdal.
Hytta var fra 1958, bygget på setra til fjellgården til Bjøberg, maskinlaftet, hadde innlagt strøm, men ikke vann. Den ligger i et fantastisk høyfjellsterreng, med litt avstand til naboer, og med muligheter for toppturer rett utenfor hytteveggen. Den høyeste toppen er Slettetind på 1600 meter.
Til vanlig bruker vi fjellski med stålkanter eller feller under skiene. Påsken for to år siden fikk vi og våre hyttenaboer oppleve maskinpreparerte løyper her oppe for første gang. På grunn av snøfattige områder i Hemsedal ble preppemaskinen flyttet hit opp. Da skal jeg si deg det ble veldig folksomt med folk i «kondomdresser» her oppe.
Ulempen med beliggenheten må vel sies å være værforholdene. Det kan være ganske ruskete der oppe på vinterstid og veien er ofte stengt, eller at det er kolonnekjøring over fjellet. Det har hendt vi har kjørt opp og måtte gjøre vendereis fordi veien ble stengt.
Hytta hadde ligget på Finn.no i en lang periode, og vi fikk derfor kjøpt den 300.000 kroner under takst, til 850.000 kroner.
Likevel var det et opplagt behov for rehabilitering. Blant annet var kjøkkengulvet råttent, og det måtte skiftes. I tillegg var det store fuktskader i taket. Det ble oppdaget da sønnen vår, Emil våknet av at det dryppet vann fra taket. Da ble det fortgang i oppussing av det gamle soverommet. Da var det ut med vegg til vegg teppe, under der oppdaget vi masse fukt og sopp.
I utgangspunktet skulle vi ta det aller nødvendigste, men etter hvert som iveren grep oss vokste prosjektet.
Vi rev ut det gamle, upraktiske kjøkkenet, det pill råtne gulvet, flyttet den utette hyttedøren, tettet igjen hullet i veggen, laget ny inngang via boden, nytt hull i vegger, tettet hull, et gammelt kjøkkenvindu ble endret til dør inn til nytt vaskerom, kjøkkenet byttet plass med eksisterende inngang og inngangsdør ble flyttet. Det gamle gulvet ble byttet ut med nytt fliselagt støpt gulv med varmekabler. Slik at vi har nå fått et stort garderoberom med plass for alle våre typer av skisko, hjelmer og ytterklær. Trehvite vegger og tak ble også malt og nye tregulv ble lagt.
Et nytt tilbygg på 15 kvadratmeter ga oss en ski- og utstyrsbod, vindfang og et baderom.
Til slutt fremsto hytta langt mer praktisk og moderne.
Skulle jeg gjort noe om igjen i dag måtte det vært å kjøpe nytt kjøkken. I stedet kjøpte vi et gammelt, solid kjøkken i eik. Bilens plass i garasjen måtte vike en hel vinter for oppussing av kjøkken. Fronter ble pusset ned og aldringsmalt. Det ble veldig fint, men mye jobb.
Inntil i fjor sommer hentet vi vann fra bekken ved hytta. Vinterstid boret vi hull i isen og hentet opp deilig fjellvann, selv om det var et slit å dra vannet på kjelke opp til hytta.
I fjor høst fikk vi imidlertid boret og lagt inn vann. Det er noe med å kunne få tatt seg en dusj etter en lang skitur.
Audun har vært snekker og murer, mens jeg har malt det meste og vært idéskaperen. Jeg har også hatt ansvaret for alt av interiørløsninger, i tillegg til at jeg var den som la fliser. Da var Audun håndlangeren. Vi utfyller hverandre veldig bra, men Audun gleder seg mest til å bli ferdig, mens jeg har nok større i glede i det å være i byggeprosess. Barna har også bidratt i hele prosessen.
Interiøret i hytta var preget av det jeg vil kalle tradisjonelle bymøbler, mens vi ønsket oss en litt mer tradisjonell hyttestil. Bymøblene forsvant derfor ut til fordel for en ny modul fra Formfin. Stuebordet ble pusset ned, fikk hvit voks utseende og understell malt opp med brunsvart matchende til både understell til vårt eget gamle kjøkkenbord samt kjøkkenet.
Noen lamper er beholdt, men rødrutete skjermer ble erstattet med hvite, mens noen lamper i Home&Cottage-stil er kommet til.
Vi har også skaffet oss en del skinn, både på vegg og i stoler. De er kjøpt fra nærmeste gård, både reinsdyrene og sauene har faktisk gått rundt hytta her.
Ellers har vi kjøpt en del møbler på loppemarked, mens noe er funnet på låve eller loft og malt opp i brunsvart, blått eller brunt.
Blant annet ble et nytt skap fra IKEA malt slik at det ser gammelt ut.
Oppussingen kom seg på nærmere en halv million kroner. Vi kunne selvsagt ha revet hytta og bygget noe nytt, men vi ønsket oss ei hytte som vi kunne bruke umiddelbart. TVen var det første vi kvittet oss med. Barna har vel å merke nettilgang, hvor de kan se en film på PC når de ønsker det, men vi spiller kort og prater sammen. Ellers går vi mye på tur, sommer som vinter. Hovedaktiviteten på vinterstid er likevel kiting. Vi kiter hele flokken, og forholdene kunne nesten ikke vært bedre til nettopp kiting.
Dessverre er det ofte litt ruskete vær der oppe. Og det er litt av grunnen til at vi valgte å kjøpe enda en gammel hytte… Vi kom over en hytte på Golsfjellet som vi falt litt for, mest av komforthensyn. Denne ligger veldig sentralt, og den er ikke så værutsatt. Vi kan kjøre rett inntil hytta på vinteren. I motsetning til hytta på Hemsedalsfjellet er det også oppkjørte løyper rett ved denne hytta. Så det er dit opp jeg reiser sammen med venninner. Da kan vi blant annet gå på ski i nypreparerte løyper til Storefjell, ta Spa og drosje tilbake til hytta. I alle fall har vi muligheten til det. Men vi skal ikke selge den andre, vi trives veldig godt der.
Og det er ikke så veldig harde forhandlinger i familien om hvor vi skal reise. Flertallet vil helst til Hemsedal.
Her er Amalie i full sving (t.v.) mens Audun sørger for at antall centimeter er der de skal være når dør skal settes inn.
.
Vi tettet igjen hullet og laget ny inngang via boden… En bod kan brukes til så mangt, blant annet kan den gjøres om til nytt inngangsparti.
Vi flyttet den utette hyttedøren: Familien fikk ringt inn til dørprodusenten og endret farge i siste liten, før også den nye ytterdøren ble malt Hellasblå.
Vi måtte rive opp det pill råtne gulvet: Råten hadde satt seg godt i hyttegulvet. Løsningen var å gi hytta et nytt liv med varmekabler og fliser.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
