I over halvparten av norske husstander er det kombinasjonen strøm og vedfyring som sørger for oppvarmingen. Men stadig nye alternativer kommer på markedet. Varmepumper, moderne parafinbrennere, soloppvarming og gass kan vise seg å være løsninger for fremtiden, også for hytteeiere. En kombinasjon av varmeløsninger vil være fornuftig slik at man ikke er prisgitt én teknologi.
Vedfyring
Vedfyring er uansett et «must» på hytter, og er nok kanskje den viktigste oppvarmingskilden på fritidsboliger i Norge.
Ved er en miljøvennlig oppvarmingsmetode ettersom den ikke øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Fyring med ved gir imidlertid utslipp av partikler til nærmiljøet. Feil fyring og bruk av gamle ovner gir mer utslipp enn nødvendig.
Nye rentbrennende ovner gir små utslipp og er langt mer energieffektive enn gamle ovner som ofte har ufullstendig forbrenning. De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 %, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 %.
Halvparten av energiinnholdet i ved består av brennbare gasser. For at disse gassene ikke skal forsvinne ut av pipen uten å brenne, må det være god trekk i ovnen. Forsøker du å «fyre rundt» og strupe trekken, slippes gassene ut sammen med røyken. Dette fører til både forurensning og dårligere utnyttelse av veden. I tillegg dannes store mengder sot og tjærestoffer som setter seg fast i røykrør og skorstein. Dette kan føre til pipebrann.
Peis
En åpen peis er mest til hygge og gir liten varmeutnyttelse. Når det brenner godt i peisen, utvikles strålevarme (3–6 kW). Samtidig trekker peisen til seg store mengder luft fra rommet som må erstattes med kald uteluft. En peis har lang slukningstid, og i denne tiden vil peisen fungere som en stor avtrekkskanal. Dette fører til direkte varmetap. En vanlig peis klarer bare å utnytte 10–25 % av varmen i veden.
Vedovn er best egnet for deg som:
- Har lagringsplass for ved.
- Kan plassere ovnen i det rommet du trenger mest varme. Vedovn er en punktoppvarmingskilde som naturlig nok gir mest varme i rommet den er plassert.
- Har åpen planløsning. Du utnytter varmen fra ovnen best dersom den kan spres videre til andre rom.
- Ønsker å ha oppvarming som er helt uavhengig av strøm.
FORDELER:
- Miljøvennlig oppvarming – øker ikke utslipp av CO2 i atmosfæren.
- I motsetning til strøm og olje er vedprisen relativt stabil og du får forutsigbare utgifter til oppvarming.
- Høy toppeffekt. I motsetning til en luft/luft-varmepumpe, kan vedovner gi nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene. Det er ofte i disse periodene strømprisen er høyest.
- Kan være rimeligere i innkjøp enn pelletskaminer og luftvarmepumper.
- Har du mulighet til å hugge ved selv, er vedfyring svært rimelig.
- Ingen støy (kun «koseknitring») i motsetning til for eksempel luftvarmepumper.
- Trenger ikke strøm og fungerer dermed som en sikkerhet ved strømbrudd.
ULEMPER:
- Ved kjøpt i sekker kan være dyrt – favnved er billigere.
- Krever forholdsvis stor lagringsplass – også større volum enn for trepellets.
- Krever noe arbeid og tilstedeværelse med hensyn til håndtering av veden og regulering av varmen.
- De færreste vedovnene har mulighet til å regulere varmen via en termostat. Dette er en ulempe i forhold til andre punktoppvarmingskilder.
- Kan som regel bare erstatte deler av oppvarmingsbehovet. Andre kilder må dekke grunnvarmen når man ikke har anledning til å fyre.
LØNNSOMHET:
- Vedovner koster fra 4000 kroner og opp-over, mens den effektive prisen på favnved normalt ligger rundt 50–55 øre/kWh i en rentbrennende vedovn. Den effektive vedprisen kan imidlertid variere en del:
- Noe dyrere om vinteren.
- Ovnens virkningsgrad er svært viktig for den faktiske vedprisen.
- Fuktinnholdet i veden er også svært viktig; anbefalt fuktighet for tørr bjørkeved er 20 %.
- Dyrt å kjøpe i småsekker, billigere å kjøpe favnved.
Panelovner
En panelovn er ikke lenger «bare» en panelovn, og er du en av dem som kun kan velge innstilinger mellom 1,2 eller 3 på ovnen din i dag, bør du vurdere å bytte til en moderne ovn. Dagens panelovner leveres med enten digitale, eller elektroniske termostater, de varierer fra 250 – 2000 watt, og er svært rentbrennende. Borte er lukten av svidd støv; astmatikere og allergikere har fått en ny hverdag, og begrep som miljø-ovner er mer brukt enn noen gang. Utseendemessig er ovnene mye penere enn tidligere, og valgene dine strekker seg fra utallige fargealternativer, «slimline» ovner, varmelister ved gulv til ovner med tradisjonelt utseende. Selv om ovnene tilsynelatende bare blir mindre og mindre, er effekten fortsatt den samme, og det finnes egne ovner for våtrom, og ovner som kan benyttes i alle rom.
- Den klassiske panelovnen er helt tett. Omtrent halvparten av varmen fra slike ovner er strålevarme, resten kommer av oppvarmet luft som passerer ovnen, kalt konveksjonsvarme på fagspråket.
- Den andre typen heter egentlig gjennomstrømningsovn. Varmeelementer varmer opp luft som strømmer inn nederst og slipper ut igjen gjennom åpningen øverst. Varm luft stiger dermed opp og sprer seg i rommet.
Begge typer har sine fordeler og ulemper:
Fordelen med den klassiske panelovnen er at overflaten har relativt lav temperatur. Ulempen er at ovnen er ganske stor og kan skape vansker for møbleringen.
Gjennomstrømningsovnen har en rekke fordeler: De finnes i mange størrelser og er lette å plassere. De avgir også varme raskt og er lettere å regulere.
Noen brukere klager over at luften kjennes «tørr» og irriterende på luftveiene, spesielt når de slår på en slik ovn som ikke har vært i bruk på en stund. Det kan lukte litt brent støv de første minuttene (på grunn av husstøv som har lagt seg på varmeelementene). Generelt bør nevnes at tørrluftfølelsen som oftest skyldes forurensninger kombinert med høy innetemperatur – og ikke lav luftfuktighet.
Du får panelovner som kan styres trådløst i hytta, du kan senke temperaturen 5 grader i x antall timer og – best av alt – du kan i de fleste tilfeller benytte en av leverandørens standardovner til alt dette. Løsningene leveres som ekstrautstyr; det betyr at du kan skreddersy dine egne funksjoner, og kun betale for de løsningene du er mest interessert i. SMART!
Men dette varierer noe fra leverandør til leverandør, sjekk derfor med din lokale forhandler om mulighetene.
Designovner
Designovnene er for dem som synes tradisjonelle panelovner er mindre pene. Flere leverandører satser på design, og det leveres nå ovner som ser ut som speil, bilder og gjennomsiktige glassovner. De har samme kvalitet som beskrevet tidligere, og samme muligheter for tilleggsutstyr som spareplugger, trådløs styring osv.
Ring hytta varm
Har du først hytta full av panelovner, så kunne det jo være en idé å få disse varmet opp før familien kommer til hytta fredagskvelden. Til dette finnes flere alternative produkter, felles for de aller fleste er nyttige grunnfunksjoner.
Frostsikring
Her kan du velge å holde hele eller deler av hytta mellom to innstilte verdier, for eksempel 3–6 grader vinterstid. Når du skal opp på hytta endres disse verdiene til komforttemperatur, for eksempel 18–22 grader i den perioden hytta skal brukes.
Strømvakt
Mange av «Ring hytta varm»-løsningene på markedet i dag har innebygget backup-batteri. Det betyr at enheten kan varsle eieren ved strømbrudd. Kjekt å ha hvis strømmen blir borte i dagevis, og frostsikringen (som er avhengig av strøm) skal sørge for at hytta holder seg over 0 grader.
Alarmfunksjoner
Koble til røykvarslere, bevegelsesdetektorer og annet alarmutstyr. En uvedkommende gjest får du nok aldri tak i, brannvesenet kommer kanskje tidsnok frem, men du fikk i hvert fall beskjed.
Dette i tillegg til selve basisproduktet; å komme frem til en ferdig oppvarmet hytte.
Gulvvarme
For mange er gulvvarme høyt oppe på ønskelisten når det skal bygges nytt eller rehabiliteres. På hytter handler det oftest om entré og baderom, men mange velger nok likevel oppvarming i samtlige gulv.
Varm luft stiger, man får en naturlig sirkulasjon av varmen, og rommet man oppholder seg i vil sjeldent føles kaldt selv om eneste varmekilde er fra gulvvarmen.
Men hva slags gulvvarme skal man velge? Det finnes mange løsninger å velge mellom.
Skal du ha gulvvarme i et bad eller annet våtrom, må du støpe inn varmekablene. Skal du ha et komfortabelt gulv i en kjellerstue har du andre alternativer, og skal du ha varme i et oppholdsrom i annen etasje har du andre hensyn å ta.
De fleste vil ønske at baderomsgulvet skal være en god del varmere enn et oppholdsrom. Samtidig er det kritisk med en vanntett løsning i henhold til våtromsnormen. Derfor velger de aller fleste fornuftig, og overlater denne jobben til profesjonelle.
De fleste velger direkte elektrisk oppvarming, men vannbåren varme er et alternativ der man ønsker å være uavhengig av leverandør, og ha muligheten til å bruke forskjellige energikilder. Dette krever en totalløsning og er mest aktuelt ved nybygg eller total ombygging/oppussing.
Før i tiden støpte man gulv på pukk uten isolasjon eller fuktsperrer. Legger du gulvvarme rett på et slikt gulv forsvinner mye av varmen nedover og du fyrer ikke for kråka, men for meitemarken og vennene. Det kan fort gi 30% svinn, og det merkes på strømregningen. Derfor må du først legge isolasjon, noe som kan bygge en del i høyden – avhengig av hva slags materialer du velger. Med isolasjonsplater og ny påstøp med varmekabler kan det komme opp i mange centimeter og skape problemer med eksisterende døråpninger.
Hvis du har god høyde og skal montere nye dører uansett, kan ny påstøp være en god løsning og kanskje den rimeligste. Montering av varmekabler og tilkobling må gjøres av fagfolk, det samme gjelder støping av gulv. Ellers risikerer du skader på varmekabelen og luftlommer rundt kabelen inne i betongen. Dette kan gi kabelbrudd og du må få jobben gjort på nytt.
Det finnes mange løsninger for varmekabler, de kommer på rull og må monteres på armeringsmatte eller kyllingnett, eller ferdig montert på en matte som kan rulles ut på passende underlag. Noen av disse mattene er ganske elastiske for å kunne tilpasses rom og varmebehov. Noen løsninger er også svært tynne og bygger lite i høyden.
Men det finnes også alternative løsninger, hvor du ikke trenger å isolere og støpe på nytt.
Flere produsenter har utviklet løsninger som baserer seg på nye typer underlag. Disse er isolerende og har i tillegg et varmereflekterende lag under selve varmeelementet. Produktet består av underlag som er trinnlydsplater med spesialbehandling. De har spor til varmekabler og et belegg av aluminiumsfolie. Du setter platene sammen med sporene i ønsket retning, og i hver ende brukes plater med sløyfer hvor kablene gjør en sving og går tilbake til neste spor.
Spesielle kabler brukes. Det er snakk om «to-ledere» med retur i samme kabel. Kanskje høres dette litt kryptisk ut, men poenget er uansett at du slipper å la kabelen komme tilbake til utgangspunktet for tilkobling. Det eneste du må passe på er at kabelen har passe lengde i forhold til rommet.
Andre løsninger bruker forskjellige varianter av folie der hele varmeelementet ligger inne i en plastduk. Denne er delt inn i soner, og klippes til ønsket lengde. Tilkobling skjer med spesielle plugger og kontakter, som må monteres med spesialverktøy.
Som underlag for folien brukes et isolerende underlag med et varmereflekterende belegg. Dette kan være forbausende tynt, slik at hele varmeløsningen ikke bygger mer enn noen få millimeter.
Summen av dette er at det finnes løsninger på så godt som alle utfordringer, og: Dette er stort sett for fagfolk.
Hva med gulvbelegget?
- Det er ikke alle gulvbelegg som egner seg for gulvvarme. Tette belegg som vinyl og tepper kan ikke brukes. Fliser kan absolutt brukes, men også tre og beslektede løsninger som parkett/laminat.
- Det som er viktig når du velger tre eller parkett/laminat er at du må sørge for at gulvet ikke tørker ut. Derfor må temperaturen i gulvet begrenses til under 27 grader.
- I dag brukes alltid termostat, så det er ingen tekniske problemer i forbindelse med dette.
- Men det må også taes hensyn til hvilke materialer som er i parketten, fordi noen tresorter beveger seg mer enn andre ved varierende temperatur og fuktighet.
Skal man ha varme i hele gulvet?
For tregulv med varme er det viktig at det er åpent over gulvflaten. Dekkes den til med store tepper eller møbler, vil temperaturen stige og du risikerer å ødelegge gulvbelegget. Hvis følerne for termostaten ligger i det tildekkede området vil du i stedet få redusert oppvarming på de åpne flatene.
Varmepumper på hytta
Når så mange nordmenn har skaffet seg varmepumpe av en eller annen type er det litt påfallende at det fortsatt ikke er installert vedldig mange varmepumper i norske hytter. Er det lønnsomt med varmepumpe på hytta?
Min påstand er TJA, med påfølgende begrunnelse:
En varmepumpe utvinner energien fra omgivelsene, og flytter denne til innsiden av hytta i form av varme. En varmepumpe bruker adskillig mindre energi for å produsere samme mengde varme som en panelovn, og til en 1/3 av prisen. Når vi i tillegg får uteluften filtrert av enheten som plasseres inne, begynner fordelene å bli mange, også med tanke på å investere i en til hytta.
Investeringen er dog vesentlig høyere enn tradisjonelle ovner, og dette må ses i sammenheng med bruk av hytta, både antall bruksdøgn og når på året man er der mest. Man kan ikke beregne samme besparelse som for hus, men fordelene taler likevel for en slik løsning.
Nytt på enkelte modeller av luft/luft varmepumper er muligheten for å senke termostaten ned til 8 grader, mot 16 tidligere. Dette betyr at varmepumpen nå er blitt ideell til å holde lunk i hytta, og vil heller ikke bruke all verden av energi for å øke til komforttemperatur. Noen leverandører tilbyr også «ring hytta varm»- system til sin pumpe, og da finnes det få grunner til ikke å vurdere en slik installasjon.
Kjøp en varmepumpe av kjent merke; det finnes mange tilbydere på markedet men det er ikke sikkert lav pris gjør deg lykkelig annet enn i kjøpsøyeblikket. Disse fabrikatene kan dokumentere gode resultater: IVT, Toshiba, Mitsubishi Electric, LG, Panasonic, Hitachi og Daikin
Husk at også monteringsjobben er avgjørende.
Luft/luft varmepumpe
En luft/luft-varmepumpe henter ut energien fra uteluften, tilfører noe elektrisitet og flytter varmen inn i huset i form av varm luft. I en typisk luft/luft-varmepumpe vil en tilførsel av 1 kWh elektrisitet kunne ta opp 2 kWh varme fra uteluften og overføre 3 kWh varme til boligen. Kontinuerlig utvikling har gjort varmepumper betydelig mer effektive, og innedelen mer stillegående. Vær likevel oppmerksom på forskjeller mellom modellene. Pumpene kan hente energi helt ned til ca. -20 °C uteluft, men da vil virkningsgraden være lavere.
FORDELER
- Varmepumpen har termostatstyring. Det har f.eks. ikke vedovner.
- Varmepumpen er lett å installere, og kan etterinstalleres.
- Moderate investeringskostnader i forhold til besparelsen (kan variere på fritidsboliger.)
- En luftvarmepumpe kan kjøres i revers og gi kjøling når det er varmt ute selv om det neppe er veldig relevant i Norge.
- Varmepumpen sørger for jevn varme og filtrerer vekk støvpartikler.
ULEMPER
- Varmepumpen er en punktoppvarmingskilde og man er avhengig av å ha en åpen løsning for å få maks effekt.
- Varmepumpen har lavest varmefaktor og lavest varmeytelse når varmebehovet er størst. Behovet for tilleggsvarme fra andre varmesystemer er større enn ved andre alternative oppvarmingsmetoder.
- Ved utetemperaturer lavere enn 2 til 5 °C avsettes fuktigheten i luften som rim på fordamperflaten, og avriming blir nødvendig. Ved avriming vil anleggets varmefaktor reduseres.
- Luftfilteret i innedelen må støvsuges og/eller byttes jevnlig for å opprettholde varmefaktoren. Dette er likevel nesten enklere enn å støvsuge gulvet i ny og ne.
LØNNSOMHET
Lønnsomheten er i vesentlig grad knyttet til korrekt dimensjonering, utforming og drift av anlegget. Prisen på luftvarmepumpe inkludert installasjon kan variere vesentlig. Gode luftvarmepumper koster normalt 15-25.000 kroner, inkludert montering. Levetiden vil normalt være 10–15 år. Modeller som har tidsstyring med temperaturkontroll gir lavere strømforbruk enn de som bare har termostat.
Andre varmepumpealternativer som bergvarme, sjøvarme, og luft/vann pumper anses som for kostnadskrevende til fritidsboliger for å forsvare investeringen, men mer informasjon om disse finner du her: www.enova.no
Fyring på strømløse hytter
Med tanke på at det er ca. 120 000 strømløse hytter her i landet, finnes det et stort marked for smarte løsninger til oppvarming av også disse.
Oppvarming av hytter uten strøm vil i de fleste tilfeller være vedfyring. Men, det brukes i større grad i dag tilleggsprodukter som gassovner og parafinovner som gir en veldig hurtig oppvarming grunnet sin høye effekt. Disse er ideelle til bruk når man kommer opp på en iskald hytte, og vil redusere oppvarmingstiden betydelig i kombinasjon med vedfyringen. I tillegg kan flere av disse produktene fjernstyres via SMS på samme måte som andre løsninger.
Zibro parafinkaminer med 12V GSM styring er flyttbar og krever ikke pipe eller utlufting gjennom vegg. Ved hjelp av tekstmelding fra din mobiltelefon kan du skru av og på varmen i hytta di og be om status på temperatur. Systemet krever at du har 12V strøm.
ALDE gassdrevet sentralvarmeanlegg med «ring hytta varm»-funksjon er nå på markedet med en ny spesialversjon for installasjon i hytter. Høy effekt, kompakte mål og mange muligheter gjør denne varmeren velegnet for hytter.
Systemet kan sammenlignes med et konvensjonelt sentralvarmeanlegg med radiatorer. Imidlertid er vannet som varmer opp radiatorene skiftet ut med en frostsikker væske, slik at anlegget tåler frost. Oppvarmingen er basert på gass, og sentralen er termostatstyrt.
