+18 Tilbake til røttene
Tilbake til røttene
Tilbake til røttene
Tilbake til røttene
Tilbake til røttene
Tekst og foto: Kirsten Vik
Jeg er født og oppvokst i Engerdal og kanskje er det nesten riktig å si med ski på beina. Jeg elsker nemlig å gå turer – på snaufjellet vår, sommer og høst og på lange skiturer vinterstid. Kanskje er det ikke så rart; med Gjermund Eggen som onkel ville det jo nesten vært unaturlig om jeg ikke var litt arvelig belastet. Fortsatt kommer det busslaster med folk som vil se hvor Gjermund Eggen bodde, hvor han levde et helt liv. Han flyttet alle premiene sine til kommunehuset for en tid tilbake og han trodde kanskje det ville være litt mindre interessant å komme hjem til ham. Men nei da, fortsatt kommer folk langveisfra, og gjerne for andre og tredje gang.
Jeg levde altså første delen av livet i Engerdal før jeg som mange andre flyttet hjemmefra på jakt etter utdanning og jobb, og havnet til slutt i hovedstaden. Og det var nok flere som lurte hvordan det er mulig å dra fra et naturskjønt sted som dette. Men nå har jeg i hvert fall stor glede av alle turer hit i helger og ferier. Hytta er ikke stor, den har ingen fasiliteter slik de fleste vil ha det i dag, men for meg holder det i massevis. Den var opprinnelig en tømmerkoie i skogen som kanskje også faren min brukte. Den ble flyttet hit til tomta, på lastebil, i 1958. Det høres kanskje litt voldsomt ut med en hel hytte på en gammel lastebil, men grunnflaten er på bare 16 kvadratmeter.
Pappa flyttet hytta hit for at familien skulle ha en hytte, men han brukte den også som jakt- og fiskebu. Det er jo ikke ett rom og kjøkken en gang; på de 16 kvadrametrene får jeg plass til en kokeplass, spisebord, kjøkkenkrok, en sovesofa som verken er god å sitte på eller sove på, og akkurat plass nok til at jeg kan lese eller holde på med håndarbeid. Den var skikkelig medtatt og falleferdig på slutten av 90-tallet, og pappa begynte å pusse den opp. I 2005 ble det lagt nytt tak og jeg fikk nytt gulv. Lafteveggene står som de alltid har gjort, med mose som tetningsmiddel. På den ene stokken står det risset inn «KE 1917», som jeg mener er Kristoffer Eggen. Men sikkert er det i hvert fall at denne koia er ca. 100 år gammel.
Seterkost(Mat jeg er oppvokst med og som ennå brukes)
Stomp Blandes sammen til en ikke for fast deig. Kjevles ut i takkestore, runde leiver på ca. ½ cm tykkelse. Stekes på begge sider på passe varm takke, eller på vedovn. Stompen skal ikke være brun, da er takka for varm. Kjempegodt med all slags pålegg på.
Tjukkmjølk
Sursoll (Rømmesoll)
Løpesunt
Gubb (gubbost) |
Hytte-interiøret er vel nesten å betrakte som et slags tidsbilde fra dette området. Jeg har mange arvestykker fra foreldre og besteforeldre – alt fra vaskeservanten til krukkene på hylla.
Det er selvfølgelig ikke innlagt vann og det er ikke strøm, men det skal ikke mye til å varme opp hytta. Faktisk holder det som oftest med massevis av telys… I fjor fikk jeg endelig gasskjøleskap i tillegg til gassblusset jeg bruker når jeg lager mat. Jeg begynte faktisk å bli litt lei av sur melk.
Jeg er vokst opp med alle mulige slags matretter som svært få vet hva er. «Løpesunt», «gubb» og «flatklubb» er jo ikke akkurat hverdagskost her på Østlandet, men litt morsomt er det jo at tjukkmjølk fra Røros er å få kjøpt i butikkene – selv her i Oslo.
Hytta ligger på snaufjellet, på ca. 900 moh., bare en times gange fra svenskegrensen. Jeg elsker naturen her oppe. Det fantastiske turterrenget, de gode fiskemulighetene og det er jo litt spennende når jeg finner bjørnespor. Foreløpig har jeg heldigvis til gode å møte Bamse sjøl på tur.
Jeg går mye, og jeg går gjerne i fjellet, og hytta er jo såpass liten at det ikke er snakk om å ha overnattingsgjester, annet enn katten min som venter hjemme når jeg går i fjellet. Men vi har faktisk vært bortimot 10 venner på besøk her, men altså uten å overnatte.
Hytta er for meg rekreasjon og refleksjon. Radioen står alltid på. Jeg koser meg med håndarbeid, og jeg leser mye. Mest krim. Fjorårets «besøk» på hytta var Jo Nesbø og Harry Hole; det er hyggelige folk å ha på besøk.
«Engerdalsprinsen»
Gjermund Eggen ble det store midtpunktet under VM på ski i Oslo i 1966, med gull på 15 km, 50 km og på stafetten. Han ble kalt «Engerdalsprinsen», men etter VM på hjemmebane ble han skikongen.
