Røde Kors Hjelpekorps
På en gjennomsnittlig påske gjennomfører Røde Kors Hjelpekorps 223 søk og redningsoppdrag, og behandler 656 store og små skader. Påsken 2022 var Hjelpekorpset involvert i 178 søk- og redningsoppdrag og behandlet 389 skader. De frivillige brukte 1125 timer, som tilsvarer 150 dagsverk gjennom påsken på ulike oppdrag knyttet til alt fra skred til søk og redning.
– Påsken er for oss som en stor beredskapsøvelse, og da flytter vi beredskapen og mannskapene våre dit folk er. Det gjør vi resten av året også, på sommeren er vi mer på sjøen enn andre deler av året, sier Kjersti Løvik, landsrådsleder i Norges Røde Kors Hjelpekorps.
Nasjonalt har Røde Kors Hjelpekorps travle tider når det er påske, både til vanns og i fjellet.
I 2018 behandlet hjelpekorpset 987 skader. Det var det høyeste skadetallet siden Røde Kors begynte å føre en oversikt for ti år siden. Av disse var 338 henteoppdrag, 26 søkeoppdrag og 12 oppdrag i forbindelse med skred. I påsken i fjor var Hjelpekorpset involvert i 178 søk- og redningsoppdrag og behandlet 389 skader.
Sen påske betyr likevel ikke nødvendigvis færre oppdrag for Røde Kors. Som regel er det flere som er ute ettersom været gjerne er bedre jo senere påsken er. Det betyr at det blir mer å gjøre for de 6200 medlemmene i Røde Kors Hjelpekorps.
Flere ute
– Sen påske betyr gjerne at det er flere som er ute, mye fordi været ofte er bedre. Det gir oss som regel mer å gjøre. Det er fortsatt vinter i fjellet, og sen påske betyr at føret endrer seg. Det er mildt på dagen, men så fryser det til på ettermiddagene og natten. Det gir gjerne et skarpere føre, noe man må ha med i beregning før man legger ut på ski, sier Løvik.
Røde Kors’ viktigste oppgave er å rykke ut i fjellet for å bistå i forbindelse med skader av ulik art.
– De mest vanlige skadene i fjellet i påsken er gjerne bruddskader i ankel og håndledd eller skulder ut av ledd. Vi ser også hjerteinfarkt, uten at det nødvendigvis skyldes påsken. Det hjerteinfarktet ville ha kommet også hvis de hadde vært hjemme, sier hun.
Ofte samarbeider Røde Kors med luftambulansen hvis det dreier seg om ulykker av mer alvorlig art. I tillegg har Røde Kors en aktiv rolle i forbindelse med leteaksjoner.
– Det viktigste er uansett at folk ringer 113, så er det opp til AMK-sentralen å vurdere hvem som skal rykke ut. Men vi samarbeider ofte med redningshelikoptrene, brann og politi og andre instanser, sier Løvik.
Skulle du oppleve en skade i fjellet, så bør du uansett være forberedt på at du må vente. Et hjerteinfarkt blir prioritert foran et benbrudd. Da gjelder det å være godt forberedt hvis du oppholder deg i fjellet, et godt stykke unna nærmeste hytte.
– Hva er den største feilen folk gjør i fjellet?
– Mye av det vi rykker ut på kunne hatt et litt mindre skadeomfang hvis folk hadde pakket sekken med det utstyret som trengs for å kunne ta vare på seg selv i en periode, sier Løvik.
Hun er glad for at stadig flere hytteforeninger har gått til innkjøp av hjertestartere. Det gir en ekstra god beredskap i fjellet.
Hun råder også alle til å sette seg ekstra godt inn i fjellvettreglene, selv om dette er noe vi alle tror vi kan på rams.
– Det er litt som med de ti bud, vi vet de finnes, men vi tenker ikke alltid over hva de betyr. Vi oppfordrer også alle voksne til å snakke med barna om hva disse reglene betyr. Skulle det skje noe på hytta med mamma eller pappa eller bestemor, så kan det være lurt å ha snakket med tolvåringen om hvor man skal ringe for å få hjelp og hvor man befinner seg, sier Løvik.
Alternativene
Norsk Folkehjelp har ca. 2000 frivillige mannskaper som er i beredskap for søk- og redningsaksjoner 365 dager i året fordelt på 100 lokallag rundt i landet. 70 av disse har operativ beredskap i redningstjenesten. De bemanner 10-12 vakthytter i påsken, men de aller fleste fra Norsk Folkehjelp har hjemmevakt i påsken.
– I fjor hadde vi 52 oppdrag i påsken. De aller fleste av disse var redningsaksjoner, altså personer som hadde skadet seg eller blitt syke på tur, sier seksjonsleder i Seksjon for førstehjelp og redningstjeneste, i Norsk Folkehjelp, Jonas Vikran Hagen.
Også for dem handler påsken mer om folk i fjellet.
– Noen av våre lokallag har båt, men på dette feltet er Redningsselskapet en mye større aktør enn Norsk Folkehjelp. Vi ser at hvis påsken kommer seint, er det mange som bruker fridagene på sjøen, og det er viktig at det er god beredskap også her, sier Hagen.
15 ting du bør vurdere når du pakker sekken
1. Ekstra klær:
Hvis det blåser opp, blir en lang stopp, eller ufrivillig overnatting utendørs, er det som et minimum behov for vindtett jakke med hette, vindbukse, tørr undertrøye, tørt sokkeskift, og en varm, tykk genser eller jakke.
2. Niste og drikke
Ta med rikelig slik at du har til både lunsj og mellommåltid som kan hjelpe deg og turkameratene dine gjennom uforutsette forsinkelser. En flaske med lunken drikke, og en termos med varm drikke trengs for en hel dag ute i fjellet.
3. Solbriller og solkrem
Mye av forberedelsene til tur i fjellet handler om å ruste seg for uvær, men det er lurt å forberede seg på godt vær også, så unngår du å bli snøblind og solbrent.
4. Ligge-/sitteunderlag
Det er stort varmetap om man sitter eller blir liggende i snø. Et liggeunderlag vil avhjelpe om det skulle skje en skade og person må legges ned.
5. Kart og kompass
Ikke alle steder har mobil- eller nettdekning. Ha alltid med kart og kompass, selv om du mener du er godt kjent i turområdet. Bruk gjerne elektroniske hjelpemidler som forteller deg hvor du er og hvor du ferdes, men vær obs på faren ved dårlig dekning og for lav batterikapasitet ved kaldt vær.
6. Førstehjelpsutstyr
De vanligste skadene i påsken er brudd og forstuinger, sår og kutt. Ta derfor med sårrensevæske, forbindingsmateriell, plaster og trekanttørkle. Trekanttørkleet er fint til å legge armen i fatle hvis du er uheldig og knekker noe. Gnagsårplaster kan legges på før turen.
7. Spade – må med ved ferdsel i skredterreng
En spade kan alltid være nyttig, og brukes til alt fra å lage skihopp, sitteplass og levegger, til å grave en snøhule eller kantgrop i nødsfall.
8. Søkestang – må med ved ferdsel i skredterreng
Søkestang er alfa og omega dersom noen skulle bli tatt i skred. Den kan også brukes for å sjekke snødybden der dere planlegger å grave en snøgrop/-hule.
9. Skredsøker (sender/mottager) – må med ved ferdsel i skredterreng
Skal du ferdes i bratt terreng, eller i områder hvor du er nødt til å passere bratt terreng, er en sender/mottager nødvendig hvis det verst tenkelige skulle skje. Den sender signaler slik at de som er over snøen kan ta imot om de selv har en sender/mottager, og raskt kan igangsette søk etter den skredtatte.
10. Vindsekk
En vindsekk er en vindtett sekk med åpning i den ene kortsiden, som gjerne har plass til at to-tre personer kan sitte inni den og være beskyttet mot være og vind. I tillegg til å sitte inni den og spise lunsj, kan du ha den over deg hvis du skal skifte til tørt tøy, eller gå på do. Vindsekken egner seg også til å lage levegg av, og bruke som skiseil.
11. Hodelykt
En god hodelykt hjelper deg ikke bare å se i mørket. Minst like viktig er det at den kan hjelpe deg å bli sett.
12. Lighter/fyrstikker og stearinlys (krav hvis overnatting)
Ikke undervurder verdien av å kunne fyre opp et bål dersom du er nede i et skogbelte, både for hygge og av nødvendighet. Pakk fyrtøyet vanntett, og ikke regn med at noen andre har husket å ta med. Stearinlys kan hjelpe deg til å få fyr på bålet under krevende forhold, men er også en fantastisk lyskilde i en snøgrop eller snøhule. Så sparer du batteriene i hodelykten.
13. Kniv eller multiverktøy
En god kniv eller et solid multiverktøy har uendelig mange bruksområder, uansett om du skal tilberede lunsj, reparere ødelagte skibindinger og utstyr, eller utføre førstehjelp.
14. Nylontau/bånd
Noen meter med solid nylontau eller bånd har også utallige bruksområder, for eksempel kan du reparere ødelagt utstyr, knyte opp vindsekken til en levegg og lage improvisert skikjelke.
15. Nødlader og ekstra batterier
Dersom du har med deg telefonen på tur, og kanskje også GPS, må du ta høyde for at batteriene svekkes i kulden og lades ut over tid.
